Illsinte bjørnebær

 

Bjørnebærene våre gir stor avling, men er lite hyggelige å ha med å gjøre. De har torner formet som mothaker, og har de først fått ta i hud eller tøy, slipper de ikke uten kamp. Men mange og gode bær produserer de.

 

For en del år siden kjøpte vi en bjørnebærbuske. Den var uten torner, vokste raskt og produserte store mengder søte, gode bjørnebær.

Etter hvert grodde det fram nye stammer. Noen kom uten torner og noen kom med. Bærene var det ingen forskjell på. De var like store, blåsvarte og velsmakende enten de vokste på greiner med torner eller på greiner uten torner.

Vi lot derfor stammene og greinene med torner, få vokse og formere seg, selv om de egentlig var villskudd som vokste ut under podestedet. Med nødvendig forsiktighet når bærene skulle plukkes, unngikk vi de verste konfrontasajonene med tornene - selv om vi sjelden gi skadefrie fra bjørnebærstedet.

Spredd rundt både her og der

Etter som årene har gått, har vi forstått at det er flere enn familien som setter pris på bjørnebærene. Det har vokst fram nye, tornebesatte bjørnebærkjerr på de underligste steder. Til dels langt vekk fra moderbuskene.

Formeringen kan ikke skyldes rotstengler. Det må være fuglene som har spist bær og spredd frø rundt omkring i hagen. Ja, utenfor hagen også når sant skal sies.

Overtatt solbærbuska

En tornefull, illsint børnebærplante har vokst opp inne i et av solbærbuskene. Der vil vi ikke ha den. Vi klipper den derfor brutalt tilbake, men den vokser bare desto mer. Å spa den opp, er ikke så lett for den står inne i solbærbuska som vi er redd for å skade med for mye graving. Men det må kanskje til, for i fjor fikk vi ikke plukket solbærene fordi taggete bjørnebærgrener dekket hele buska. Den var rett og slett utilgjengelig.

Villbjørnebær

Vi har også villbjørnebær på vår tomt. De har trolig vokst der siden før vi bygde hus og anla hage tidlig på 1980-tallet. De kan likne villbringebær, men gir små og ynkelige bær som ikke er mye å skryte av. De fantastiske villbjørnebærene som Inger Hagerup synger om, har vi ikke sett noe til her.

Ikke ryddet

Nå er hagebjørnenebærene som står der de skal stå, beskåret for i år. Avklippet har vi ennå ikke fjernet. På grunn av tornene kan det ikke legges i sekker. Vi må vente med å kjøre dem på den kommunale hageavfallsplassen til vi har fått montert - og tapet grundig - de store pappeskene vi bruker til å kjøre vekk slikt avfall.

Vi får se til å få fjernet det, slik at vi ikke tråkker i det. Skjønt kanskje gjør det en viss nytte for seg der det ligger? Kanskje rådyra velger et annet sted å spise opp vårens spede blomsterskudd, når de ser de illsinte bjørnebærkvistene som ligger ut over. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Vi kan i alle fall håpe.