torsdag 29. april 2021

Japansk kvede

Japansk kvede er en lavtvoksende busk med stor prydverdi. Den krever ikke mye og gir tifold igjen.


Disse knoppene blir til vakre, rosa blomster som i sin tur blir til gule, epleliknende dekorative kvedefrukter.
 
 
Japansk kvede er en dekorativ, kortvokst prydplante. Vi begynte med en buske  for enden av skråningen langs innkjørselen. Nå er det et lite kjerr - eller buskas - der. Om planta har spredd seg ved hjep av rotstengler, eller fra frø fra de dekorative "eplene" som får henge på planta til kulda tar dem, vet vi ikke. Kanskje begge deler?

Primært prydplante
Vi har kvede primært fordi den har så vakre blomster og så dekorative frukter. Kvede er m.a.o. primært en prydplante i vår hage.

Fruktene - som har form som små epler - kan imidlertid brukes i matlagingen. De er meget bitre og syltetøy av utelukkende kvedefrukt, vil nok de færreste like. Men som innslag i f.eks. appelsinmarmelade og eplemos gjør de seg bra. Mengden man blander inn, er avhengig av hvor bittert resultat man vil ha. Det fins ingen standard. 
 
OBS! OBS!
Når man leser om bruk av kvede i matlagingen, er det som regel fordelene som framheves. Men men bør være årvåken og være klar over at kvede også kan forårsake ulemper.
 
Lett påvirkelige personer kan f.eks. pådra seg allergiske reaksjoner ved inntak av mat som inneholder kvede. Hos noen personer med følsom mage, kan kvede - etter sigende - gi forstoppelse og betennelse i tarmene. 
 
Enkelte kilder oppgir at frøene i kvedefruktene er giftige. Andre foreslår å lage avkok av kvedefrø mot diare. Vi går ikke god for noen av oppfatningene, men nevner dem her for ikke å forlede noen.

Tåler det meste
Vi har hatt den opprinnelige kvedebuska i mange år. På nettet kan man lese at kvede er ømtålelig for vær og vind. Det kan vi ikke bekrefte. Hos oss står den utsatt for sønnavind, sno fra nord, barfrost med mange kuldegrader og snø. Det hender at vi må lempe snøen opp i kanten hvor kvedebusken står, når innkjørselen skal måkes om vinteren.

Kvedebuskene viser ingen tegn til å lide - verken av plasseringen eller av behandlingen. Både den opprinelige planta og de plantene som har dukket opp etter hvert, er friske og fine og fulle av struttende knopper.

Overgrodd av gravmyrt
Men vi har et problem - som vi selv er skyld i. Den ustyrlige gravmyrten har vokst inn mellom kvedeplantene hvor den åpenbart trives, for den blir stadig tettere og klatrer på kvedeplantene som en villvin.
 
Og å luke inniblant kvedeplantene er ikke "bare-bare". De har nemlig torner. Ikke så mange som Pink Groetndorst-rosene som står like ved, og ikke så tettbesatt som bjørnebærbuskene, men besværlige nok for den som skal arbeide under og mellom de tornebesatte greinene. 

Men gravmyrten må vekk før den "tar kverken på" kvedebuskene. Det har vi sett og satt oss fore å gjøre noe med i flere år nå. Hittil har det blitt med tanken. Får vi tatt et skippertak i år, mon tro? Kvedebuskene er egentlig verdt anstrengelsen - og ulempen. 
 
Denne bloggen har flere innlegg om kvede. Du kan søke med stikkordet kvede i søkefeltet øverst til venstre på første side.



 

 

Ingen kommentarer: