Foto: Kay Olav Winther d.e. 2021 ©
Klikk på bildet og se større versjon! Skogskjegg er egentlig en staselig plante som pynter godt opp i hagen med sitt grønne, frodige bladverk og sine gul-hvite blomsterspir. Men den sprer seg altfor lett.
"Familiens gartner" plantet skogskjegg i hagen på 1980-tallet fordi han syntes at planta var stor og flott og fylte bra ut på steder i den nyanlagte hagen, som foreløpig stod tomme. Og fordi han anså den for å være en plante med røtter i norsk hagetradisjon.
På den tiden var det ingen som snakket om hagerømlinger og trussel mot norsk natur.
Tradisjonsplanter
"Familiens gartner" har alltid likt planter med lang "fartstid" i norske hager. "Gammeldagse" planter som er del av norsk hagetradisjon og ivaretar norsk kulturarv. Og skogskjegg har hatt sin plass i norske hager i alle fall fra siste halvdel av 1800-tallet.
Da han bygde hus og anla hage, skaffet han seg derfor en rekke planter og busker som han kjente fra gamle hager i Sarpsborg og Skjeberg der han kom fra, og som han så i hager i Drøbak og Frogn.
En slik plante var skogskjegg (Aruncus dioicus). Den var som en kjempeastilbe å se på. Og ikke minst: Den var elsket av insektene, ikke minst av humler, bier og veps.
Planter som insektene liker
Insektenes betydning for hagen - og for naturen i det hele - har "familiens gartner" vært opptatt av "bestandig" - lenge før varselklokkene begynte å kime. Blomster som insektene svermer omkring, har alltid stått høyt på hans favorittliste.
Skogskjegg stod derfor trygt i hagen i flere år. Blomstene ble klipt av og destruert etter hvert som de visnet for å begrense uønsket spredning, men noen ble selvfølgelig stående, og nye planter dukket opp her og der i hagen.
Sprer seg lett
Det var unødendig å lage nye planter. Formeringen ordnet skogskjeggplanta - og etter hvert skogskjeggplantene - selv.
Da skogskjegg ble erklært invasiv og svartelistet av en stadig mer aktiv artsdatabank, kom det derfor ikke som en overraskelse.
Ikke lett å fjerne
Med tungt hjerte har "familiens gartner" innsett, og tatt konsekvensen av, at bestanden av skogskjegg i hans hage bør begrenses. Han har derfor klipt ned bladverk og blomster og deponert alt i kommunens container for hagerømlinger.
Han har til og med tydd til spaden for å fjerne røtter. Men dengang ei. Skogskjegg har en dyptgående kraftig rot som det ikke er lett å få opp - i alle fall ikke i sin helhet.
Plantene kommer derfor på ny. De klippes ned. Og kommer igjen. Utmatting har bare måtelig effekt.
Skogskjegg er m.a.o. en overlever. En stayer som det ikke er så lett å bli kvitt. Den trives i all slags jord, tåler tørke, blir like fin i skygge som i sol og kommer igjen - gang på gang - når den klippes helt ned og blir stående uten bladverk.
Utmatting uten suksess
"Familiens gartner" har ikke gitt opp. Han fjerner blomster så plantene ikke får satt frø, og han klipper ned hele planter i håp om at de skal bli utmattet og dø, men foreløpig uten suksess. Plantene kommer igjen - og igjen.
Og noen bortgjemte planter klarer sikkert å sette frø. Neste vår og sommer dukker det derfor sikkert opp nye planter på nye steder, og "krigen" må fortsette.
Men insektene gleder seg
For har man først fått skogskjegg i hagen, har man det for alltid. Til ergrelse for "familiens gartner", men til glede for humler, bier og annet flygende krek.
Og da er det vel ikke bare en ulempe når alt kommer til alt?
4 kommentarer:
Hos meg har hannplanter av skogskjegg stått i mange ti-år uten at de har spredd seg.
Javisst blir røttene større, og da har jeg delt dem opp (med sag).
Blomsten blir fort brun, og da klipper jeg den bort. Så står det kraftige bladverket igjen som en hekk.
Flotte planter synes jeg
Ja, det er flotte staselige planter. Hannplantene skal ha hvitere blomster, men hvordan ser man ellers forskjell? Man kan sikkert prøve fertiliteten ved å så og se om frøene spirer, men det er en langdryg prosess. Nå er jo imidlertid skogskjegg svartelistet, så nå gjelder det å ikke gjøre seg skyldig i naturforurensning. Men hadde jeg hatt en plante som jeg var sikker på var en hannplante, skulle den fått stå.
Hannplantene er mye høyere enn hunnplantene.
Du er ikke i tvil når du ser en hannplante. Hunnplantene er mere som et ugress i veikanten.
Det er visst mye jeg ikke vet om skogskjegg. Jeg har aldri lagt merke til noen påviselig høydeforskjell på de plantene vi har - og har hatt - og det er en hel del. Det har dukket opp nye planter her og der, og da må vel i alle fall noen av våre planter være hunnplanter. Jeg får være mer oppmerksom neste sesong, men dette blir ikke lett.Og svartelista gjør ikke forskjell. Den sier at skogskjegg er uønsket.
Legg inn en kommentar