Foto: Kow d.e. 2021 ©
Fin og frodig plante, men hva vokser den på?
Vi har steinbelegning i innkjørselen og på gårdsplassen.
Det er støpte steiner som ligger tett inntil hverandre med et par-tre milimeters avstand for å få plass til litt fin sand imellom. Belegningssteinene ligger tett inntil kantsteinene som er av ekte stein.
Ikke kravstore
Det steinbelagte området hindrer ikke planter i å slå rot og utvikle seg. Både prydplanter og ugress finner plass, fukt og næring i de smale sprekkene. Og fugesand inneholder tydeligvis det som er nødvendig for at disse plantene skal slå rot, trives og formere seg.
Dette framstår som et paradoks når man tenker på at det ofte er vanskelig å få planter til å rote seg, trives og overleve i næringsrik hagejord. Enkelte ganger hjelper vi kanskje plantene for mye?
Rik vegetasjon mellom steinene
Mellom steinene i vår innkjørsel vokser det scilla, perleblomster, løvetann og en rekke andre planter aom har kommet fra bedene i nærheten, eller er blitt fraktet dit av vinden eller av fuglene.
Den planta det finnes mest av, er rosespirea. En plante som sprer seg villig og lett både til blomsterbed og innkjørsel. Og som det ikke er lett å bli kvitt hvis den har fått etablere seg i sprekkene mellom steinene.
Campanula på vidvanke
På gårdsplassen er det mest stauder som dukker opp. På utsiden av kantsteinen langs rosebedet ved sørveggen har diverse campanulaplanter funnet seg et fristed.
Vanligvis rydder vi langs kantsteinene, men campanulaplantene langs rosebedet har vi latt stå.
Litt uorden og "selvstendig initiativ" fra hagens planter må vi tåle. Og Campanula er en vakker plante - og blomst.
Vi har plantet blå campanulaer. Men for noen år siden, dukket det opp tuster med hvite campanulaer blant de blå. Og både blå og hvite har "klatret" over kantsteinen og etablert seg på gårdsplassen.
Der får de altså stå.
Fiol på besøk
De fleste plantene som ønsker å slå seg ned i fugene mellom belegningssteinene, kommer fra vår egen hage. Men som sagt, dukker det også opp planter som noen har tatt med til oss. Hvem som har tatt seg av frakten, er vanskelig å fastslå.
Ved kansteinen langs bedet ved trappa ned til den nederste plenen, har det dukket opp en fiol som allerede gleder oss med lys-blå blomster. At det er en fiol har vi fått hjelp av nettstedet "Spør en biolog" til å konstatere. Om det er en skogfiol eller engfiol er vanskeligere å avgjøre.
Det blir spennende å se hvor lenge fiolen holder ut, om den overlever mellom steinene og om den sprer seg videre.
Skulle den tørke bort i løpet av sommeren, tar andre planter over. Både planter som står i bedene der de hører hjemme, og planter som selv har valgt oppholdssted - f.eks. i de smale, sandfylte sprekkene mellom belegningssteinene i innkjørselen og på gprdsplassen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar