Hvitløk

Foto: Kow d.e. 2021 ©

Hvitløken står frodig og fin med blader som setter spiss på grønnsaksalater, supper og sauser.

 

Sommeren 2019  puttet vi to-tre hvitløkskløfter i et av grønnsaksbedene på nordsiden av huset.

Dit kommer sola ganske seint på dagen. Der er det  m.a.o. skyggefullt og ikke ideelt for grønnsaker. Dessuten vanker rådyrene der.

Overlevd to vintre

Hvitløken ser imidlertid ut til å trives med forholdene. Og hittil har den fått stå i fred for de firbeinte. Den har nå overlevd to vintre i dette nordvendte bedet, og er blitt merkbart større. Sannsynligvis er det nå mange hvitløker under bakken.

Vi høster av hvitløken - men foreløpig ikke av selve løkene. Vi klipper forsiktig av blader som vi bruker i matlagingen. Vi bruker den m.a.o. slik som vi bruker gressløken. Vi bruker av bladene, men lar røttene - altså løkene - stå.

 

Bladene har en mild, men umiskjennelig smak av hvitløk og passer utmerket sammen med en rekke matretter.

Høste og plante om

Løkplanta er nå blitt så stor at vi overveier å grave den opp når bladverket har visnet ned. Da kan vi forhåpentlig ta inn noen av løkene og plante resten på ny slik at vi fortsatt kan høste hvitløksblader - og kanskje hvitløksfed - i årene som kommer.

 

Ramsløk og linljekonvall

Ramsløk er Nordens hvitløk, sies det. Vi tør ikke satse på ramsløk i vår hage. Her er det nemlig liljekonvall i blomsterbed og andre steder. Og ramsløk og liljekonvall kan forveksles. Og ettersom liljekonvall er giftig, velger vi å ikke ta noen sjanser.

Overdreven forsiktighet, vil sikkert noen mene. Men vi er nå engang forsiktige. Derfor satser vi på tradisjonell hvitløk i stedet for den nordiske varianten. Og hvitløken har ikke skuffet oss hitil.