Kruspersillen ser ut til å trives i "kjøkkenhagen". Den skulle egentlig stått inne på kjøkkenet. De små, grå tustene er persille og dill. Planta til venstre er kryptimian.
I den varme - eller ikke altfor kalde - årstiden prøver vi å få litt ekstra ut av de urteplantene som er beregnet til innebruk.
Vi har ved flere tilfeller fått dem til å vokse videre i de plastdunkene som utgjør kjøkkenhagen på terassen.
Planter ut "inneplanter"
Noen ganger planter vi ut den nyinnkjøpte urteplanta før den er helt nedklipt. Andre setter vi ut rotklumpen etter nedklipping og håper det beste.
Noen planter som er beregnet på innebruk, har et brunt, tørt, tettvokst rotsystem som det er svært vanskelig - eller umulig - å få liv i. Men innimellom fins det planter med røtter som finner seg til rette når de kommer i ny jord og får næring og vann.
Vi har tidligere fått "liv" i både dill, koriander og basilikum, men mest villig - og levedyktig - er som regel kruspersille og bladpersille.
Kald vår
Denne våren har vi plantet ut tre nedklipte urter - to persilleplanter og en dill.
Den ene persilleplanta plantet vi ut før vi hadde klipt særlig mye av den. Den har funnet seg til rette og blitt stor og fin - selv om våren er uvanlig kald.
Den andre persilleplanta klipte vi helt ned. Deretter lot vi den begynne å vokse seg til innedørs før vi plantet den ut. Det har den ikke satt pris på. De nye skuddene har visnet i kulda. Om det fortsatt er liv i røttene er for tidlig å si. Vi lar den stå slik at den får en sjanse til å komme seg når varmen en gang kommer.
Det samme gjelder dillen. Den ble plantet ut før den ble klipt ned, men så klipt ned utendørs. Rota så egentlig lovende ut, men det har nok vært for kaldt for den.
Vi har nok sett oss blind på kallenderen og vært for tidlig ute. Men vi gir ikke opp av den grunn. Når varmen kommer, gir vi rotklumpene etter "inne-urtene" en sjanse i kjøkkenhagen. Og blir det ikke noe av dem der, blir de til kompost. Da kommer de også til nytte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar