Gammeldags hagesyrin

Syrinen ved sitteplassen like ved inngangsdøra strekker seg mot lyset. Den har den bladrike rhododendronen og fjellveggen som naboer og må derfor strekke seg mot lyset for å kunne blomstre. Det er derfor mest stammer og greiner å se i sittehøyde.

 

 

 

Planta ved sitteplassen har ikke mye jord - eller plass for rotskudd. Det er fjell på én side og mur på en annen. Men det er tydelig at det er nok, for der har den stått i snart 40 år og gledet oss med tunge, duftende, lys lilla syrinklaser.

 

Syrinen ved trappa ned til den nederste plenen må også kjempe for lys og levelige vekstforhold. Her er det ulvespirea og snøbærbusker som stjeler både næring og lys. Syrinen må derfor vokse i lengden for å overleve. 

 

Syrinbuskene i vår hage setter vi ekstra pris på. De kommer barndomshjemmet til "fruen i huset", og før de kom dit, vokste morplanta i hagen til hennes besteforeldre. Syrinen representerer derfor arv og tradisjon. Se også https://hagekroken.blogspot.com/2010/06/vanlig-gammeldags-syrin.html

 

Enkel, gammeldags syrin

Vår syrin er ikke av det "moderne", imponerende slaget. Den er sannsynligvis en ganske enkel syringa vulgaris. Altså vanlig syrin. Upodet. Og ikke "foredlet" på noen måte. Våre planter representerer gammel, norsk hagekultur.

 

Vi bygde hus i 1983 og anla hage i årene straks der etter. Våre syriner har således stått i vår hage i nærmere 40 år. 

I alle disse årene har vi hatt glede av de gammeldagse syrinbuskene med de relativt beskjedne blomsterstandene.

Nøysom

Vanlig syrin er en nøysom prydplante. Den ene av våre planter har knapt plass og jord i det hele tatt. Næring må den finne ved å sende røttene inn i rhododendronbedet eller det smale, grunne bedet langs fjellskrenten, dvs. bedet der klatrehortensiaen har røttene sine, og hvor hagehortensiaen holder til.

I rhododendronbedet er jorda sterkt sur. I hortensiabedet er den mer nøytral. Syrinbuska kan derfor velge.

Blomstrer i juni

Syrinbuskene våre blomstrer ikke ennå - selvfølgelig. Først om en drøy måned vil de stå i fullt flor. Vi konstaterer imidlertid med glede at syrinplantene er "i rute". Det har vært en hard vinter for mange planter, men det er ingen døde, tørre kvister å se på syrinbuskene. De har tilsynelatende greid seg bra og lader nå opp til den store - men akk, så altfor korte - blomstringen i begynnelsen av juni.

 

Syrinbuskene er altså en tradisjonsbærer i vår hage og et bidrag til arbeidet med å bevare gammelt genmateriale. Vi har derfor en egen plass for den enkle, prunkløse, ujålete, lys lilla syrinen i vårt fra før ganske store  hagehjerte.