Prikling - en familietradisjon

  Foto: Kow d.e. 2021 ©

 

Tomatplantene står altfor tett og må prikles slik at de får mer rom og lys og næring.

 

Noen planter har fått en potte for seg selv.

 

Andre må dele potte. Plantene er plassert slik at de lett kan brytes fra hverandre med jordklump og plantes over i langt større potter utendørs.

Tomatplantene, som ble sådd for mange uker siden, er fortsatt små. Rekker de å bli store og få blomster og deretter bær før høstkulda kommer? 

 

"Familiens gartner" insisterer på å så tomater selv. Hvis de røde, søte, men litt syrlige, bærene hadde vært hovedsaken, ville det utvilsomt lønt seg å kjøpe planter som er drevet i drivhus. 

 

Utbyttet ikke viktigst

Drivhus-planter er kraftigere, tåler vær og vind bedre og er kommet mye lengre i utviklingen på denne tiden. Noen av dem har både blomster og kart allerede.

 

Men bærene er ikke hovedsaken for "familiens gartner". I alle fall ikke foreløpig. Han har glede av å så frø fra tomater fra kjøkkenbordet, drive fram planter, prikle ut og sette plantene ut på friland når temperaturen tillater det.

 

Familietradisjon

I "familiegartneren"s barndomshjem ble det i hans barndom på 1940- og 1950-tallet, alltid sådd blomster og grønnsaker i små kasser som hans far hadde laget. Han kan ennå se for seg at hans far sitter og prikler ut planter fra såkassene. 

 

Etter at de hadde vokst seg til, ble plantene satt ut i hagen - grønnsakene i de mange grønnsakbedene i kjøkkenhagen, og blomstene i blomsterbed både her og der rundt omkring på tomta.

 

Når sommeren og høsten kom, var hagen på Hafslund i Skjeberg - nå en del av Sarpsborg - et vell av diverse grønnsaker og bær og blomster som vi kunne fråtse i. Både husstanden og familie og slektninger som bodde i nærheten kunne glede seg over blomster - og grønnsaker - fra Winthers hage.

 

Dobbelt dose hagegener

Både min far og min mor var personer som hele sommeren "krøp rundt med baken i været".

 

Det er et uttrykk som brukes av dem som mener at hagearbeid er bortkastede anstrengelser. På Hafslund hadde vi en gammel nabo som hvert år sa til min far: "Det arbeidet kan du spare deg. Det der får du aldri til å gro, Winther".

Men det grodde. Feilprosenten var liten. Hagen var en bugnende oase  - til glede for både stor og liten.

Prikling - en familietradisjon

Det er ingen tvil om hvor "familiens gartner" har sin hageinteresse  - og hageglede! - fra. Og prikling er en del av tradisjonen - og gleden. Å skille små, vevre, tett-vokste planter fra hverandre, gi dem nytt livsrom og drive dem fram til blomst og frukt og bær, ligger trolig som en trang i genene.

Og "familiens gartner" har arvet lidenskapen i dobbelt dose - både fra sin far og sin mor. Og det er en arv som han med lidenskap og glede fortsetter å "halda i stand" som det står i Ivar Aasens dikt "Dei vil alltid klaga og kyta".