onsdag 23. juni 2021

Gule, duftende dagliljer

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

Gul daglilje holder hodene høyt hevet og er en dekorativ plante i staudebedet. 


Den tar seg godt ut sammen med blå iris og orange orientvalmuer.

Hver klokke står ikke så lenge, men de mange knoppene springer ut etter hvert så blomstringen varer en god stund likevel.


"Familiens gartner" er svak for historie og tradisjon. Planter med lang historie i norske hager liker han spesielt godt.
 
Gul daglilje (Hemerocallis lilioasphodelus) er en meget gammel hageplante. Den har vært dyrket i norske hager i mer enn 300 år. 
 
Fra vår barndoms hage
Til vår hage er den gule dagliljen kommet fra barndomshagen til "familiens gartner". Hvordan den kom dit er usikkert. Men den er sikkert hentet gratis i hagen til en eller annen slektning. Kanskje hos noen av foreldrene, altså "familegartnerens" besteforeldre", for både på farssiden og morssiden hadde de hager med stauder. Og man kjøpte ikke gjerne stauder før i tiden. Man delte planta og gav bort.
 
Gul daglilje er en typisk tradisjonsrik "gi-bort-plante". Den vokser villig uansett hvor den blir satt, men blir ekstra fin på en solrik plass. I juni setter den sitt preg på staudebedet.
 
Endagslilje?
Det litt spesielle navnet har den fått fordi hver av de gule klokkene etter sigende kun skal blomstre en dag. Det kan vi ikke bekrefte, men de står ikke lenge. De mange knoppene springer imdlertid ut etter tur og avløser hverandre, så de lysende gule blomstene setter sitt preg på staudebedet lenge. 

Det fins etter hvert flere varieteter av daglilje. Vi liker å tro at vi har den "opprinnelige", altså den eldste med lang levende tradisjon i norske hager. Men sikker er vi ikke.

Dufter
Et kjennetegn på planter som ikke er "foredlet" - ja, jeg skriver "foredlet" i anførselstegn! - er at de dufter. Våre dagliljer dufter. Ikke slik at det kan merkes på avstand, slik som f.eks. hos skjærsmin, men tydelig nok når man går nærme og lukter.

Vi setter stor pris på dagliljene i vår hage og håper at vi får glede av dem lenge. Ikke bare fordi de har aner langt tilbake i norsk hagehistorie, og fordi de bærer videre privat hagearv, men like mye fordi de er attraktive og bestandige. De tåler kalde vintre, barfrost, snø og vått "moderne" klima preget av global oppheting.

Og en ting til: De får stå i fred for rådyrene! Det er en viktig egenskap for plantene i vår hage.
 

Ingen kommentarer: