Fotos: Kow d.e. 2021 ©
Orientvalmuene lyser opp i hagen. Hver enkelt blomst står ikke særlig lenge, men når det er mange knopper som springer ut etter hvert, har vi glede av de tunge, orangefargede blomsterhodene en studn likevel.
Noen valmuer har slått seg ned på den grønne kanten mellom vegen og hekken. Som regel faller elevene som går forbi, for fristelsen og napper bort knoppene før det blir blomster. I år har imidlertid knoppene fått stå i fred.
Orientvalmuene er vakre - både på avstand og på nært hold. Insektene syns tydeligvis også veldig godt om dem.
Vi har to slags orientvalmuer. De som blomstrer først - og blomstrer kortest tid - blomstrer nå.
De første valmuenene pleier å blomstre samtid med den blå irisen. Men irisen blomstrer ikke ennå i vår hage.
Står hvor de vil
De orangefargede valmuene med de tunge hodene preger nå de fleste av blomsterbedene i hagen. Skjønt, ikke bare bedene.
Valmuene velger selv hvor de vil stå. De sprer sine frø villig og effektivt og dukker stadig opp på nye steder. Og vi lar dem stå.
Akkurat hvilken art dette er, vet vi ikke. Vi vet bare at det er en papaver orientale, og at det er flere arter av dem. Vi har en til, men den blmstrer ikke ennå.
Heldigvis. Når de to artene blomstrer etter tur, har vi glede av blomsterprakten ekstra lenge.
"Søpler" til
Orientvalmuene er takknemlige planter å ha i staudebedet - og over alt ellers hvor de velger å slå seg ned. De har bare en "ulempe".
Når de feller de sterkt orangefargede kronbladene, blir det "uordentlig" der de står. Kronbladene bevarer fargen, og syns meget godt i bedene og der hvor de ellers havner.
Vi bruker derfor en del tid på å rydde når orientvalmuene blomstrer av.
Men vi klipper ikke ned alle de avblomstrede stenglene med de høypotente frøhodene. Noen fjerner vi, men de fleste får stå og danne frø som skal sikre at orientvalmune bir værende i vår hage.
For her er de mer enn velkomne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar