Foto: Kow d.e. 2021 ©
En enslig rød bondepeon blomstrer i staudebedet blant mer livskraftige og krevende stauder.
Staudebedet er fullt av liljer, reinfann, kuletistel, rosespirea, villbringebær på ville veger, og mye annet som kjemper om plass og levekår . samt noen stakkars selvsådde bondepeoner som prøver å overleve.
Vi hadde et par bondepeoner (paeonia x festiva) - eller "bonderoser" som mange kaller dem - som stammet fra min kones barndoms hage.
De bukket under og forsvant i årenes løp, men heldigvis spredde de sine frø og la grunnlag for nye planter før de ble borte. Det er disse plantene som nå kjemper om livsrom i det tettbevokste staudebedet.
Tidlig i våres ryddet "familiens gartner" en mindre del av staudebedet. Der sto det to "bonderoser" som nå har vokst seg større og kraftigere enn sine mer trangbodde slektninger. Det er en av disse som nå viser sin takknemlighet ved å blomstre.
Riktig nok kun med en blomst, men en er bedre enn ingen. Og det at denne og naboplanta vokser og trives, gir oss håp om at de er reddet for ettertiden.
Vi liker tradisjoner, og peon - eller "bonderose" - er en tradisjonsbærer i norske hager. Og hos oss representerer de en tradisjon som strekker seg bakover via min kones barndoms hage til hennes besteforeldres staudebed.
De røde peonene betyr derfor noe "helt spesielt" for oss. Og nå som vi ser at vår beskjedne redningsaksjon er betalt med en rød blomst, får vi forsøke å hjelpe de andre selvsådde bondepeonene i staudebedet slik at de får luft og lys og plass rundt seg.
Og næring nok til å utvikle vakre, røde blomster til glede for dem som vanker i vår hage.
Se også tidligere innlegg:
Sjenert bondepion, Peoner med familietradisjon og Bondepeon er ikke bare for bønder
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar