Nordpadde på besøk i hagen

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

 

Da jeg tømte ut vannet, kom dette til syne. En frosk? En padde? Levende eller død?

 

Jeg plukket forsiktig bort blader og pinner, og der lå det et dyr og trykte seg flat mot bunnen. Men hva var det? Padde eller frosk?

 

Den vortede huden forteller at det er Norges eneste padde - Nordpadda - som er på besøk i hagen.

 

Vi har verken bekk eller dam eller kunstige vannspeil i vår hage. Den er derfor ikke noe opplagt tilholdssted for amfibier. Vi har likevel hatt besøk av frosk flere ganger. 

Da jeg for noen dager siden skulle hente fram hageslangen fra vedstabelen på gårdsplassen, fikk jeg se en plastbakk med vann og blader og rask under det provisoriske taket. Jeg tok fram plastbakken og tømte vannet på noen planter i nærheten.

 

Padde!

Da begynte bladene som lå igjen, å bevege seg. Jeg fjernet forsiktig bladene for å se hva som var under, og da kom en stor padde eller frosk til syne. Den strekte på det ene bakbeinet og var absolutt levende.

Jeg plasserte plastbakken i skyggen, og lot dyret være i fred. Etter en stund hadde padda rømt sin veg.

Ja, for det var en padde. Det er konstatert av ekspertene på nettstedet "Spør en biolog". Vi hadde fått et overraskende besøk av et stort, velfødd eksemplar av Norges eneste paddeart: Nordpadde (Bufo Bufo).

 

Giftige!

Padder er giftige - både for dyr og mennesker. Giften skilles ut fra "vortene" som paddene har på nakken og ryggen. Etter å ha plukket blader og kvist av vår besøkende, vasket jeg hendene grundig og lenge. 

 

At paddene er amfibier betyr - som alle vet - at de lever både på land og i vann. De overvintrer på land  - f.eks. i frostfrie huler i bakken eller på andre steder hvor de finner ly for kulde og snø. Wikipedia nevner "under vedstabler" som et egnet overvintringssted. Det var nettopp der vi fant "vår" padde. Den store velfødde padda som besøkte oss, kan nok derfor ha overvintret på vår tomt. 

 

Uten vann!

Padder formerer seg i vann. For en padde er det langt til åpent svann der vi bor. At den oppholder seg her på denne tiden av året, er derfor overraskende. Vi får håpe at den får bidratt til artens overlevelse , og at den overlever når sommersola steiker på det mest intense.

 

Voksne padder spiser smådyr som insekter, åmer, mark o.l. De finner derfor ganske sikkert mye å spise nede i det relativt fuktige og skyggefulle miljøet blant våre forodige planter og busker. Slik sett burde padda som besøkte oss, finne nok å leve av. 

 

Men det er, som sagt, langt til åpent vann. Spørsmålet gjenstår derfor: Hva i all verden gjør den - og alle froskene vi har hatt besøk av tidligere - her på vår tomt?

 

Men la meg ikke bli misforstått: De er mer enn velkomne!

 

Hvis de altså bare "klarar livhanken" som svenskene sier.