Hvit sprøsopp

 Fotos: Kow d.e. 2021 ©

 

 Ved stubben etter bulkemispelen vokser det stadig fram nye sopparter. Denne gangen Hvit sprøsopp. Bildet er tatt 22. juni.

 

Den ser innbydende ut, men bør etter det visse eksperter sier, ikke spises. Andre eksperter karakteriserer den som en matsopp.

 

Dette bildet er tatt 25. juni. På tre dager har soppen totalt endret karakter ...

 

... og utbredelse. Nå fins den i grupper utover store deler av plenen samt inne i hekken.

På den øverste plenen vokser det stadig fram sopp. Ikke mange, men noen kolonier her og der. Der ble det tilkjørt jord da plenen ble anlagt for mer enn 35 år siden.

Den nederste plenen består av stedegen gammel skogbunn som er tilsådd og pleid gjennom 37 år. Der er det enda mere sopp. Ikke samme slaget hver gang, men sopper av ulike  slag og i ulike fasonger.

Flere arter etter tur

I år har vi hatt besøk av to arter. Først en ukjent tidlig på våren, og i juni et stort "utbrudd" av "Hvit sprøsopp" (Psathyrella candolleana). Soppen er artsbestemt av eksperter på "Spør en biolog om sopp".

Det er ikke første gang at "Hvit sprøsopp" vokser på denne plenen. I 2019 var den betydelig tidligere ute. Da kom den allerede i slutten av mai.

Relativt ukjent?

Det fins få opplysninger om "Hvit sprøsopp" på nettet. Gjøvik-Toten sopp og nyttevekstforening anbefaler i et innlegg fra juni 2020 at man prøver den som mat selv om den ikke er "verdens mest spennende". Men ellers er det tynt med informasjon.

 

Og i Teknologiforlagets "Den store soppboken" (2000) finner jeg den ikke nevnt i det hele tatt, verken under det norske eller latinske navnet.

 

I  soppboka i serien "Bokklubbens naturhåndbøker"(1994) er "Hvit sprøsopp" merket som "ikke matsopp på grunn av størrelse, smak eller fordi man ikke vet nok om den".

Her er altså forvirringen betydelig. Vi stiller oss derfor avventende - selv om vi kanskje har store deler av plenen full av sopp som burde vært på matfatet.

 

Sopp er ikke å spøke med. En person med bare én nyre må være ekstra forsiktig. Derfor får den hvite sprøsoppen råtne der den står. Den fjernes ikke. Myceler og sporer får bli, slik at soppen kan komme igjen.

 

Et slags stauder

Vi betrakter soppene som stauder i hagen. De er interessante - og dekorative. Og skulle noen av dem represenetere en fare, er de lett å fjerne og destruere. De soppene vi har akkurat nå, er allerede i ferd med å gå i oppløsning.

Men så er det kanskje snart høstsoppenes tur? Vi pleier å ha forskjellige arter i løpet av sommeren. Spenningen rundt hva som dukker opp, er en del av sjarmen ved å ha hage.