Fotos: Kow d.e. 2021 ©
Spireaen er praktfull når den blomstrer. Og blomstre har den gjort i mer enn 35 år.
Kritthvite blomster tett i tett.
Den enkelte blomst er liten og gjør kanskje ikke så mye av seg, men når myriader blomstrer samtidig blir inntrykket likevel overveldende.
Spirea er så mangt. Hva denne arten heter, vet vi ikke. Det er ikke brudespirea. Men kanskje spirea arguta? Vi vet ikke.
Forklaringen er enkel: Vi reddet den i siste liten da den var på veg til mottaksplassen for hageavfall. Naboen hadde fått plantene av en kjenning. Kjenningen skulle kaste dem. Naboen la dem under noe tjærepapp han hadde, for å hindre at de tørket ut. Der ble de liggende.
Reddet i siste liten
Da naboen skjønte at han aldri ville komme til å plante dem, lastet han dem opp for å kjøre dem bort. Da dukket "familiens gartner" opp.
Han fikk dem, klipte dem tilbake, stusset røttene og satte plantene i vann før han plantet dem i tomtegrensen mot vegen. Der var det lite, og karrig jord og mye stein.
Men spireaplantene slo rot og utviklet seg over all forventning. Og blomstret har de gjort til denne dag. De blomstrer ikke så lenge, men er vakre mens blomstringen pågår.
Hard behandling
Spireahekken ligger som nevnt, mellom hagen og vegen. Om vinteren blir den utsatt for snø og hardhendte brøyteredskaper. Flere vintre har den vært totalt dekket av tung, hardstappet snø.
Sterk tilbakeklipping har den også måttet utstå. Etter klipping har den sett ganske medtatt ut. Når våren kommer, får den imidlertid både blader og blomster. Den har ikke skuffet - hittil.
Fantastiske planter er det. Som vi altså kom over ved en tilfeldighet. Og som har pyntet opp hagen og gitt både oss og forbipasserende en vårlig skjønnhetsopplevelse gjennom mange år.
Og som vi forhåpentlig får beholde i mange år ennå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar