Fotos: Kow d.e. 2021 ©
Blomstererten gjemmer seg bak en tornefull rosestamme.
Denne bruker lammeøre og netting som beskyttelse.
Blomsterertene i rosebedet fikk en vanskelig start i livet. De ble beitet på.
Nå har "familiens gartner satt opp en rekke hindringer for å hindre at rådyrene når fram til godsakene, så nå går det bedre. Tre av ertene blomstrer. Det er vel sånn cirka 30 prosent.
Men store kraftige blomstererter fulle av blomster, slik "familiens gartner" husker fra sin barndoms hage, er det ikke blitt.
Gode minner
Da "husets frue" og "familiens gartner" var unge og bodde på Jeløya, hadde "gartnerens" foreldre gjerne med seg en stor bukett blomstererter når de kom fra Sarpsborg. Disse blomstene var fruen spesielt glad i. Ennå - et langt liv seinere - kan hun snakke om duften og om hvor vakre de var.
"Familiens gartner" sår derfor blomstererter - primært for å glede "husets frue". Han vet imidlertid av bitter erfaring, hvor utsatt de er.
Men den som intet våger, intet vinner. I år er det lykkes ham å verne plantene slik at noen av dem i alle fall blomstrer, selv om blomstringen ikke er overdådig.
Mor og barn
Og selv om skjønnhetene må beskues bak netting, og hagestoler og gjerdeelementer som skal holde rådyrene borte.
For faren for at blomstererter og andre prydplanter skal havne i en rådyrmage, er fortsatt stor. I går stod det geit med en ganske liten årskalv på nederste plenen og ventet på at "familiens gartner" skulle gå inn, slik at de kunne utforske muligetene til å få seg en munnfull fra blomsterbedene.
Slik lærer de eldre den nye generasjonen hvor de skal gå for å finne noen riktige lekkerbiskner som de kan kose seg med.
Godt at blomsterertene er så godt gjemt. "Familiens gartner" krysser fingrene og håper at det er godt nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar