fredag 9. juli 2021

Flatkjuke på edelgranstubbe

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

Det er en ring med flatkjuke rundt hele den nederste delen av edelgranstubben.
 
 

Soppene på baksiden av stubben er store og fine og dekket av brunt sporepulver.

"Familiens gartner" ser på sopp som en pryd-"plante" i hagen. 
 
Jeg skriver "plante" fordi sopp ikke hører hjemme i planteriket, men er en egen kategori av organismer.
 
Kjuker 
Vi har hatt "besøk" av mange slags sopp i tidens løp - både på plenene, i kjøkkenhagen og i den "skograbben" som vi har på eiendommen.
 
Akkurat nå har vi store, flotte kjuker på stubben etter en edelgran som stod i utkanten av bringebærbedet på nordsiden av huset.
 
De står ganskje skjult, men er dekorative, så vi lar dem stå og tar godt vare på dem.
 
Da vi bygde og anla hage for mer enn 30 år siden, var det som nå er kjøkkenhage, ubearbeidet naturområde. En del var skogbunn.
 
Sjelden på bartrær
Kjuker er poresopper (Polyporaceae) som vokser på levende eller død ved. Gjerne ved som står vertikalt. Halvråtne stammer er yndete vokseplasser.

Kjukene som vokser i vår hage akkurat nå, og gjør den ekstra interessant for en myko-entusiast, er flatkjuke (Ganoderma applanatum). For å fastslå det, har vi nok en gang fått hjelp av ekspertene på nettstedet "Spør en biolog" som er en utømmelig kilde til kunnskap.
 
Biologen karakteriserer våre kjuker som store og fine. Hun poengterer dessuten at flatkjuke er mest vanlig på løvtrær og mer sjelden på bartrær. Våre vokser på edelgran. Hun foreslår derfor at vi registrerer funnet på Artsobservasjoner. Det skal vi gjøre.
 
Spres ved elektrisitet
Sporene på flatkjuke er interessante. De er elektrisk ladet og skytes ut fra sporeveggen som har samme ladning, og trekkes mot overflata av hatten som har motsatt elektrisk ladning. Det er derfor den brune sporepulveret - egentlig mot naturens orden - ikke faller ned på bakken, men samler seg oppe på hatten.

Flatkjuke er hard som ved. Den inneholder ligninløsende stoffer som løser treverk, og som kan brukes i kjemien, men er ellers mer spesiell enn nyttig. Den har imidlertid en bakside som man kan skrive eller tegne på. Det man tegner eller skriver, blir værende på soppen når den tørker. 

Men skal man skrive på soppen, må den fjernes fra stammen som den vokser på, og det gjør vi ikke. Vi beholder den intakt fordi den er dekorativ, spesiell, interessant - og sjelden, for så vidt som den vokser på gran og ikke på løvtre.
 
Vår sopp er unik, så den er fredet! Av oss.
 

Ingen kommentarer: