Sukkererter - smak av sommer

 

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

1. juni tittet de første spede sukkerert-spirene opp av jorda under klatrestativet.

 

 

 

I dag ser sukkerert-plantene slik ut - fulle av modne sukkererter og blomster som lover flere erter.

 

 

Sukkererter er gode å knaske ferske rett fra plantene, gode å forvelle og utmerket til stuing. En sunn og god belgfrukt som det er meget enkelt å dyrke.

Vi bruker en av plastdunkene på terrassen til å dyrke sukkererter i. St. Hans-dagen skrev vi om erteplantene som hadde begynt å vokse og klatre i klatrestativet.

Nå er plantene store med masse, sprø, velsmakende sukkererter. Det tar altså en snau måned fra frø til avling.

 

Produserer fortsatt

Og den blomstrer - fortsatt. Planta forbereder seg m.a.o. på å fortsette produksjonen.

For å hjelpe den til å "forstå" at den bare skal fortsette å blomstre, knasker vi hver dag et par erter som vi tar direkte fra produksjonsstedet. 

 

Plantene som vi dyrker, er ikke sprøytet. Vi bruker ikke kjemikalier på frukt og grønnsaker som skal spises. 

 

Dessuten har det regnet mye i det siste. Ertebelgene er trolig derfor så renvaskede som de kan bli.

Smaken av sommer

Sukkererter som knipes fra planta og nytes på stedet, er i likhet med markjordbær, en del av barndommens sommerfølelse for "familiens gartner". I barndommens hage var det alltid sukkererter. De skulle egentlig høstes og selges, men fristelsen var stor, så noen ble nok tjuvspist av en meget ung gutt med sans for hagens frukter.

Idag er gutten en gammel mann som slipper å tjuvspise. Nå dyrker han egne sukkererter som han og "husets frue" kan nyte og glede seg over med god samvittighet. Og skulle et barnebarn komme innom, har de nok til en smak til dem også.

I alle fall så lenge rådyrstengslene opp til terrassen virker.

 

!!!

 

Men det gjør stengslene dessverre ikke!

 

Etter at innlegget ovenfor ble skrevet, kom rådyrene og spiste alle blomstene og så godt som alle de modne sukkerertene. Bare noen få helt små på baksiden av plantene er tilbake.

Det er fortærende ergerlig. Men hva gjør man bortsett fra å si en masse stygge ord og tenke en masse stygge tanker inne i seg?

Jo, vi har gjort noe. Vi har satt opp flere sperringer der hvor vi tror at rådyrene kan ha kommet seg inn på terrassen. Men sikre er vi ikke. Og det er ikke sperringene heller.

Når de værer noe godt, er rådyrene nesten ikke til å stoppe. Og vi som står i og sår og planter og luker og vanner, ser aldri resultater av vår innsats. Det sørger rådyrene for. De ødelegger alt vi er glad i; sukkererter, tomatplanter, roser, stauder, sommerblomster - ALT!

Jeg sier det som det er: Jeg hater rådyr!