I kanten av spireahekken ved den nedre plenen har det vokst fram en buske med blanke grønne blader og vakre hvite blomster. Den minner om skjærsmin, men har ikke samme duft som skjærsminen på den øvre plenen.
Den vokser fort med lange greiner for å komme ut i lyset. Beskjæringen tar rådyrene seg av.
Fra tid til annen dukker det opp nye busker i vår hage. Noen er uglesett, mens andre er mer enn velkomne.
"Familiens gartner" mener at det er fuglene som kommer med disse gavene. Formodentlig spiser de bær med frø i andres hager, og gir dem fra seg igjen ferdig gjødslet, mens de oppholder seg i vår hage.
Ikke alle "gaver" velkomne
I årenes løp har vi fått mange nye planter som åpenbart kommer fra hager i nærheten. For en del år siden dukket det uanmeldt opp bulkemispel på den nedre plenen og i steinbedet som ligger inntil. Vi vet hvor de kom fra.
Da gjorde "familiens gartner" en generaltabbe. Han lot noen av dem stå. Nå er de kuttet ned alle som en, men har etterlatt seg mange planter som "familiens gartner" har sin fulle hyre med å klippe ned eller rive opp.
Skjærsmin?
Andre gaver fra "oven" er mer velkomne - som f.eks. den hvitblomstrende buska i kanten av spireahekken. Den har pent, eggformet bladverk og vakre, hvite, meget svaktduftende blomster, som minner om skjærsmin.
Vi har skjærsmin fra før, men den dufter særdeles sterkt og umiskjennelig. Sannsynligheten for at det er vår plante på den øverste plenen, som har laget seg en underavdeling på nedre plen, er derfor ikke stor - tror vi.
Vi har også et annet kjennetegn å holde oss til. Rådyrene har aldri, så vidt vi vet, spist av den store skjærsminen. Den nyankomne har de imidlertid "beklipt" både i år og tidligere år. Det må vel derfor være en forskjell på de to buskene som får rådyrene - som ikke er kresne - til å spise den ene, men la den andre i fred.
Frigjøres fra hekken
Når tiden - og dagsformen til "familiens gartner" - strekker til, skal spireahekken som dekker og skygger for, men også skjermer, den vakre buska, klippes. Da vil den få lys og luft slik at den kan vokse mer i samsvar med sin egenart.
Men da vil den selvfølgelig også bli lettere tilgjengelig for de langbente, firbente gartnerassistentene som beskjærer våre planter etter forgodtbefinnende. Vi får håpe at de viser magemål og ikke snauer buska helt ned når de får lettere adgang.
I motsetning til bulkemispel og annet "ugress" er denne buska velkommen i vår hage. Vi takker fuglene for gaven, og håper at de fortsetter å komme med nye spennende planter. Med de erfaringene vi har høstet hittil, vet vi at slike gaver kan være hyggelige, men også utfordrende.
Vi holder derfor øynene åpne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar