Rosespirea

 

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

 

 Dekorativ, nøysom spirea som trives over alt. Her som hekk langs innkjørselen til gårdsplassen.

Den som vil hjelpe humlene å overleve, bør skaffe rosespirea. Men prøv å begrense frøspredningen.

 

Har man rosespirea (Spiraea japonica) i hagen, har man den over alt. Den danner mengder av frø og sprer seg ustoppelig. 

 

Godtar det meste

Vi fikk noen planter av en nabo i Spydeberg der vi bodde på 1970-tallet. Derfra fulgte den oss til rekkehushagen i Drøbak, for så å bli med oss til villahagen da vi bygde egen bolig i 1983.

 

På vegen hit har den vokst i flere slags jord og under flere skiftende vilkår uten at det ser ut til å ha affisert den. Blomstret har den gjort hele vegen. Av dette trekker vi den konklusjonen at rosespirea godtar det meste.

 

Beskjæring

Spireabusker må beskjæres hvis de ikke skal bli forvokste, pistrete og miste bladene nederst på de eldste stammene. På nettet blir det spurt om når man kan - eller bør - beskjære rosespirea.

 

Mitt svar er enkelt: Rosespirea kan man beskjære når som helst. Også midt i vekstsesongen, men går man for hardt til verks med hagesaksa etter at plantene har dannet blomsterknopper, mister man selvfølgelig blomstringen. Men plantene lider ingen skade. De tar sitt monn igjen.

 

"Familiens gartner" forsøker å begrense frøspredningen ved å beskjære forsiktig etter blomstring. Det vil si at han fjerner frøstandene, men lar knopper og blomster i fullt flor stå til det er deres tur til å falle for saksa.

 

Med hovedbeskjæringen skjer om våren. Da brukes den elektriske hekksaksa og plantene kuttes til omlag 30 cm høyde og gis en fasong som er mest mulig lik fri og naturlig utemmet vekst.

 

Plantene langs innkjørselen beskjæres i tillegg i bredden slik at bilen kommer fram uten å måte "subbe" langs utstikkende grener.

 

Uansett hva vi gjør - eller ikke gjør - vokser og blomstrer vår rosespirea frodig og rikt, år etter år under skiftende forhold.

Prøving og feiling

Man skal imidlertid være oppmerksom på at det fins forskjellige arter. Vår rosespirea er gjennomsnittlig omlag 1 snau meter høy. Det fins høyere arter - og visstnok også lavere. Om alle tåler samme røffe behandling som den arten vi har, kan vi ikke garantere. Man får prøve seg fram. Det er er det hagearbeid består av: Prøving og feiling og samling av erfaring og oppbygging av kunnskap.

En fare?

Rosespirea går også under navnet japanspirea. Det forteller at den er en langveisfarende innvandrer i norsk natur. Med den spredningsevnen den har, står den nok i fare for å havne på lista over invaderende planter som kan representere en trussel mot "stedegen" norsk natur".

Vi får behandle den med kløkt og forstand for å hindre uønsket spredning - og nyte den så lenge det er tilatt. For flott er den. Og humlene elsker den og kan ikke la den være i fred. Og det er i seg selv et kvalitetsbevis i en tid hvor humler og andre insekter er å betrakte som truede arter.