Foto: Kow d.e. 2021 ©
Glasset fremmer vekst og hindrer at frøene stjeles. Vakkert? Nei! Nødvendig? Ja!
Reddiker er sådd for tredje gang.
Den første gangen ble det noen fine reddiker - pluss et par som snilene hadde spist på. Det var ikke verst, etter at noen hadde gravd og rotet i "bedet", dvs. plastdunken vi sår i. "Noen" var antakelig et firbent eller bevinget vesen.
Snilene stjeler
Andre gangen var det færre reddiker som spirte. Også denne gangen hadde noen vært og gravd eller hakket og forsynt seg av frøene. De mange skjærene og de to ringduene som holder til her, er sterkt mistenkt, men ikke grepet "in flagranti"- eller "på fersk gjerning", som det heter. Det er heller ikke kattene som bruker vår hage som sin egen.
Snilene derimot kan ikke lyve seg fra sitt ansvar. På tross av vår spredning av Ferramol både her og der, går de glupsk til angrep på de rundeste og fineste reddikene før vi rekker å få dem opp av jorda og inn på kjøkkenet. Snilene kan kanskje ha spist Ferramol, men mistet matlysten har de ikke.
Men noen reddiker sto løpet ut. De er nå spist av oss og har gitt plass til
nye - som er sådd, og nå forhåpentlig vokser, under glass.
Mistbenk
Så nå er alle ubudne gjester stengt effektivt ute. Håper vi. Glassplatene klarer forhåpentlig ingen å forsere. Glasset holder dessuten på varme og fuktighet og fungerer som mistbenk. Eller drivbenk som de fleste sier på norsk.
Men i "familiegartnerens" barndomshage hette det mistbenk. Hans foreldre hadde mange benker med store, rutedelte, kasserte vinduer over, og alt som var sådd, vokste seg stort og frodig i mistbenkene før det ble plantet ut på friland.
Nå har altså våre reddiker fått sin beskjedne utgave av mistbenk, eller drivbenk. Så får vi se om det blir store, runde, velsmakende reddiker på "husets frue" og "familiens gartner", nå som katter, skjærer, duer og sniler er stengt ute fra Edens hage.
Det er lov å håpe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar