Min mor i en av de hyggelige sittekrokene hun har laget i hagen sin. Hun arbeidet i hagen til hun var 95. Nå nærmer hun seg 97 og har måttet legge bort spade og rive.Jeg er en pasjonert hagedyrker.
Trolig ligger det i genene. Min far var hagemann hele livet. Da hans foreldre, Bolette og Karl Winther, bygde huset Solvang i Skjeberg i 1905, anla de straks en stor hage med frukttrær, bærbusker, hekker, grønnsaksenger og blomsterbed. De plantet til og med "lysthus" på gårdsplassen.
Både Bolette og Karl var aktive i hagen, men min far var ikke gammel før han overtok ansvaret for deler av hagen og anla stadig nye rabatter for blomster og grønnsaker. Og da han i 1939 flyttet inn i sitt eget hus med skogtomt, tok han straks fatt på arbeidet med å omdanne den til nytte- og prydhage.
Under krigen ble det mye nytte og mindre pryd. Og i de første fredsårene drev han regelrett gartneri og solgte blomster, grønnsaker og poteter, før han igjen gikk over til å drive hagebruk på hobbybasis.
Da han døde - bare 61 år gammel - tok min mor over. Hun er nok også arvelig belastet. Da foreldrene hennes i 1918 kjøpte eiendommen Fjellberg på Yven i Tune, kjøpte de samtidig en stor hage som inneholdt et stort antall frukttrær. Noen ganske alminnelige, men også flere som var podet slik at de bar flere forskjellige slags frukt på samme stamme.
Et espaliert pæretre på vestveggen var spesielt spennende. Med årene vokste det slik at vi kunne plukke pærer fra et vindu i 2. etasje. Pærene var store og saftige og holdt seg lenge ut over vinteren.
En av min mors brødre innførte blomsterdyrking i hagen. Det var ikke lett i en hard leire som ble som betong når den tørket. Men huset hadde utedo og familien holdt høner så tilgangen på naturgjødsel var god. Resultatet ble roser, stauder og sommerblomster som vakte beundring.
Grønnsakene tok min mormor, Charlotte, og morfar, Olaf Andreassen, seg av. Både inne i hagen og i en parsell i en leirbakke like utenfor.
Senere anla Olaf et drivhus. Det plasserte han i en veg som han kjøpte og la til hagen. Der skulle det i følge teorien ikke kunne vokse noe som helst, men Olaf gravde ut den steinholdige veggrunnen og fylte på med god jord, og fikk store avlinger av tomater og agurker.
Og tobakk. Han røykte pipe og sigarer og lagde både pipetobakken og sigarene selv.
Også min mor hadde m.a.o. fått med seg noen "hagegener" fra sine foreldre. Så da hun ble enke, tok hun ikke bare over hagen etter min far, men hun utviklet den i samsvar med sine preferanser og behov. Dette fortsatte hun med til hun ble nærmere 95 år. Da måtte hun legge bort spade og rive.
Men da tok min søster over. I dag er det hun som holder hagen ved mitt barndomshjem i hevd.
Også mine to brødre har hager til nytte og glede. Både for dem selv og familien - og omgivelsene.
Så jeg er nok sterkt arvelig belastet.
Hva denne belastningen har ført til, skal jeg etter hvert redegjøre for på denne nettsiden. Til glede for meg selv - og forhåpentlig for noen andre.
Velkommen til min hage!
