Epitafium over en dompap

Foto: Kow d.e. 30122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Den vakre dompapen fløy i vindusruta og brakk nakken. Den døde umiddelbart og følte neppe smerte.

Om morgenen mens det ennå er mørkt, går jeg ned i stua i underetasjen hvor vi har bøker, blader og aviser.

Der sitter jeg i hjørnet ved en av bokhyllene og leser i lyset fra stålampa.

Da jeg satt der i dag tidlig, smalt det.

Ganske kraftig.

Det var en dompap som hadde fløyet i vinduet.

Jeg gikk straks ut og så etter om den skulle ligge på bakken under vinduet.

Det gjorde den.

Den var død - og hadde etter all sannsynlighet dødd momentant.

Om enn mager, var det en trøst i det triste.

Den hadde neppe lidd vondt.

Dompapen er den vakreste fuglen i norsk fauna.

Syns vi.

Det har til nå ikke vært mange av dem i vår hage.

Men i år har de dukket opp - ikke bare en og en, men flere hunnfugler og rødbrystede hannfugler på en gang.

De har besøkt foringsautomatene og forbrettene med solsikke- og "villfugl"-frø.

Og de har plukket frø som er spilt på bakken.

Det er mange katter i nabolaget, og de fleste av dem vanker her hos oss.

Vi har derfor vært redde for at de skal ta fuglene når de hopper rundt på bakken og spiser.

Vi har spesielt vært redd om dompapene  - som det ikke er så mange av.

Men så skulle det ikke bli kattene som ble den vakre hanndompapens bane, men vår vindusrute - en mørk morgen i desember.

Det ble en trist avslutning på hageåret.

Forhåpentlig slutter ikke dompapene å besøke oss, selv om en av deres egne så uforklarlig uteble fra flokken etter å ha møtt døden i vår vindusrute.

Vi setter pris på alle småfuglene.

Men dompapene - pyrrhula pyrrhula - har en egen plass i våre hjerter.

Vi syns derfor at det er ekstra synd at nettopp den måtte bøte med livet.

Spesiell amaryllis - 3

Foto: Kow d.e. 21122013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Helt øverst kommer det enda en ny klokke. Den dukker bare opp - helt uanmeldt.

Fra løken kommer blomsterstilk nummer tre. Hvor mange blomster blir det på den, mon tro?

Amaryllisen blomstrer ennå.
Den får stadig nye blomster på den gamle, opprette stilken.
Men den får også ny stilk.
Slik holder den det gående.
Blomster visner - og nye dukker opp.

Den merkelige sidestengelen fikk flere blomster.
Til slutt fikk stengelen en knekk.
Vi klipte den av og satte den siste blomsten i vann.
Der stod den og gjorde rett og skjell for seg i flere dager inntil stilken råtnet og blomsten visnet.

Ikke før hadde vi klippet av sidestilken, så dukket en ny knopp opp nede ved løken.
Nå har den vokst seg høy og kraftig.
Vi er spent på hvor mange blomster den vil bære.

Den første opprette blomsterstilken som kom, blomstrer ennå.
Men nå kan vi ikke se tegn til flere blomsteranlegg på den.
Det får jo være grenser.
I alt har den vel båret ni - eller er det ti - blomster.
Alt i alt har denne løken nå frambrakt 16 eller 17 blomster, og ennå er det altså ikke slutt.

Løken kostet - som tidligere opplyst - kr 19,90 på Plantasjen.
Mer for pengene har jeg aldri fått.

Nå holder vi våkent øye med blomsterstilk nummer tre.
Ny rapport følger.

Vintersolverv

Foto: Kow d.e. 21122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Grønne vekster - f.eks. trær - ble tatt inn og var en del av den førkristne jolefeiringen ved solvervstid. Kirken var lenge i mot bruk av juletre, men kapitulerte og gjorde det til sitt symbol. Jfr. flere av julesangene. På bildet er treet pyntet på solvervsdagen 2013.


Fra i dag av går det mot lysere tider.
Det vil si: Først kommer vel som vanlig et par dager uten merkbare endringer, og så setter utviklingen fart.
En del av oss som driver med hagestell, har glede av å følge med på utviklingen fra dag til dag og uke til uke.
Selv om både januar og februar - ja, mars også forresten - er måneder som kan by på hard vinter og værmessige overraskelser, blir dagene lengre.
Og vegen fram til vår og hageliv kortere.

Den egentlige jul
Jeg så at en prest nordpå klaget over at det ble for mye nisser og for lite Jesus i julefeiringen.
Forstod jeg ham rett, mente han at nissen og andre verdslige symboler var substitutter for julens egentlige og opprinnelige budskap.
Mente han det, var han historieløs.
Den nordiske jul var fra begynnelsen en feiring av solverv.
Det er ikke slik at verdslige skikker har fortrengt de opprinnelige religiøse.
Til og med juletreet er trolig en del av den gamle feiringen av jol - som var navnet på solvendingen.
Det er nok heller slik at kirken har lagt beslag på en gammel verdslig - eller hedensk - høytid og tradisjon.
At de av oss som har et heller distansert forhold til den kristne tro og kirkens ritualer, gir julen et alternativt innhold og en alternativ form, må nok kirken finne seg i.

Elleve over seks

Klokka 18:11 i dag er selve "snutidspunktet".

Da heller jordaksens nordpol rett vekk fra sola, og jordkloden begynner på reisen mot vårjevndøgn.
Stadig flere markerer dette "magiske" tidspunktet.
Ikke bare erklærte paganister, men også kristne lar seg fascinere av dette naturfenomenet.
Tenner du et lys klokka 11 minutter over seks i ettermiddag, er du ikke alene.
Da vil nok mange markere mørketidens slutt med å tenne et lys.
Et lys som symboliserer at lyset vinner over mørket.

God jol!

Spesiell Amaryllis - 2

Foto: Kow d.e. 13122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Først fikk vi fire blomster på den horisontale stengelen. Litt senere bød også den oppadrettede stengelen på fire praktfulle klokker i fargenyansen "royal red". Hittil har vi kunnet glede oss over 8 vakre blomster.

Men det er mer på gang. Nok en blomsterstengel er på veg. Hvor mange blomster vil denne løken utvikle før den har gjort sitt for denne gang, mon tro?

Vi kjøpte altså en amaryllis for kr 19,90 på Plantasjen i Moss.
Den hadde litt aparte fasong, men så morsom ut.
Så vi tok den.

Først fikk den nærmest horisontale stengelen fire store, fine klokker.
Så kom den oppadrettede stengelen med ytterligere fire.
Og nå kommer det nok en blomsterstengel.
Når vi ser hvordan det går med den, kommer vi tilbake med kapittel 3 i historien om den spesielle amaryllisen.

Verdien av skjønnhet kan ikke måles i penger.
Selvfølgelig.
Men regner vi litt på det, ser vi at vi har fått usedvanlig mye blomsterprakt og blomsterglede for pengene.
Åtte store, vakre røde blomster for kr 20 gir en pris på kr 2,50 per blomst.
Og enda er det mer på veg.
Hvem har sagt at planter må "koste skjorta" for å gi glede?

Rødbeter

Foto: Kow d.e. 13122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Et glass med hjemmelagde, syltede rødbeter går fort unna. De brukes til middagsretter og som pålegg sammen med fiskepudding, hjemmelaget leverpostei - og diverse annet.

Rødbete er en smakfull grønnsak.
Som kan brukes til litt av hvert.
Men i praksis er umulig å få tak i - i Norge.
I Sverige derimot kan du kjøpe ferske - altså rå og ubehandlede - rødbeter i dagligvareforretningen - i alle fall på Svinesund.

Euro Cash
Når min kone og jeg har besøker Strömstad-området, tar vi gjerne en tur innom Euro Cash på Svinesund.
Der er det et mangfoldig og fargerikt folkeliv.
Og der kan man få tak i varer som ikke fins i hyllene i enhver butikk - enten det er på den ene eller den andre siden av grensa.
Euro Cash på Svinesund er i praksis en "innvandrerbutikk" i betydningen en butikk for personer med andre matvaner og preferanser enn de gjengse nordiske - og vareutvalget bærer preg av dette.

"Rasende" billig
Men det gjaldt altså rødbeter.
Vi har kjøpt rødbeter på Euro Cash flere ganger.
De er "rasende" billige.
Da vi var der sist, kjøpte vi flere fine beter som til sammen veide litt over en halv kilo.
For dem betalte vi 4 kroner og 82 øre - altså 5 kroner.
Det er nesten gi bort pris.

Skrelles etter koking
Husets gartner og amatørkokk koker rødbetene som de er.
Først etter at de er kokt, fjerner han "skinnet".
Da går "skinnflåingen" nesten av seg selv.
To beter hadde han i en sildesalat som han lagde, og tre la han ned i eddiklake med karve.
Fordelen med rødbeter som man har "syltet" selv, er at de ikke inneholder annet enn det man selv har valgt at de skal inneholde.

Sildesalat con amore
Smaken er forskjellig, og oppskriften kan varieres der etter, men vi lager sildesalat slik:
Vi blander rømme, eventuelt crème fraiche, med lettrømme.
Kokte poteter kuttes smått og blandes i.
Salt sild - gjerne svensk matjessild  fra Klädesholmen - skjæres i små bitter og vendes inn.
Sildesalaten skal smake sild - synes vi.
Til slutt rører vi inn rødbetene som er skåret i passe små biter.
Noen ganger blander vi inn biter av faste, syrlige epler.
Andre ganger ikke.
Mengden av de forskjellige ingrediensene varieres fra gang til gang - alt etter smak og behag.
NB: Det er ikke bare tillatt, men å anbefale at man smaker seg fram og kommer fram til et resultat man er fornøyd med!
Oppskrifter skal ikke følges slavisk.
De er bare til veiledning.
Smaklig måltid - for å holde seg til et språk som står i stil med råvarene.

Spesiell amaryllis

Foto: Kow d.e. 05122013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

En stund trodde vi nesten at det var en saguarokaktus vi hadde fått i huset. Du vet en sånn som vokser i Sonora-ørkenen i USA og ser ut som en mann som rekker "hands up". 

Men så viste det seg til gangs hva som bodde i amaryllisen vi hadde kjøpt. To blomster ble til fire og en knopp - foreløpig. For er det flere enn én i toppen på det lange skuddet også, mon tro? Foreløpig gjenstår det å se, for den øverste knoppen har ennå ikke sprunget ut. 

På det egenartede sideskuddet utviklet det seg fire, store, vakre blomster. Her er to sprunget ut og to i bristende knopper.

"Opp Amaryllis, vakna min lilla ..." sier Carl Michael Bellman i Fredmans sång N:o 31.
At poeten og trubaduren ønsket å sammenlikne den "sköna" med den vakre blomsten amaryllis, kan man forstå.
Amaryllis har en frodig - nesten sanselig - skjønnhet.

Det er ikke størrelsen det kommer an på, heter det.
Ikke prisen heller.
Kr 19,90 gav vi for årets amaryllis på Plantasjen.
Og det er den sannelig verdt.
Amaryllis-blomstene står ikke lenge, men når de blomstrer, utgjør de et flott skue.

Vi kaster ingen planter før alt håp er ute.
Derfor har vi flere amaryllis-planter fra tidligere år.
De fleste av dem blomstrer fra tid til annen, men ingen til jul.
Vår nyinnkjøpte skjønnhet har derfor ingen konkurranse akkurat nå.
Den skal få råde grunnen alene til vi pynter for alvor bittelille og lille julaften.
Når vi kommer så langt, har nok den nyinnkjøpte av året gjort sitt.
Men foreløpig er den på sitt flotteste.

Måkene leker

I dag blåser det friskt.
Jeg sitter på arbeidsrommet.
Når jeg ser ut av vinduet, ser jeg måkene leke i vinden.

At de leker og har glede av leken, er jeg ikke tvil om.
Man skal vokte seg for å "disneyfisere" dyr og tillegge dem menneskelige følelser og egenskaper, men jeg syns at jeg kan se forskjell på måker som er på arbeid og flyr målbevisst for å skaffe seg mat, eller for å komme seg fra et sted til et annet, og måker som bruker vinden uten synlige nyttehensyn.

Måkene i luftrommet mellom oss og fjorden flyr åpenbart fordi det er morsomt.
De seiler elegant med medvinden og foretar tilsynelatende formålsløse svinger i lufta før de vender og flyr med kraftige vingetak mot den harde motvinden - før de igjen lar seg bære i luftige, elegante svinger av medvindstrømmene.

De er mange.
Og stadig vekk er det noen som flyr faretruende nær hverandre.
Men de kolliderer ikke.
Selv i den lunefulle vinden, har de full kontroll.

De leker lenge.
Jeg blir sittende å se på dem.
Så - med ett er de borte.
Som på signal.
Hvor ble det av dem?
Er det plikten som kaller?

Fuglemat fra Sverige

Foto: Kow d.e. 02122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Folk valfarter til Sverige for å kjøpe mat. Også fuglematen er billigere i Sverige. Er det kvalitetsforskjell, legger i alle fall ikke fuglene merke til den. De forsyner seg grådig av det som blir servert.

Fra tid til annen tar vi en handletur til Nordby i Sverige.
Uansett kronekurs er det penger å spare.
Dessuten får man en tur og litt folkeliv på "kjøpet".

På siste tur kjøpte vi diverse mat til fuglene i en butikk som kaller seg ÖoB.
Det skal visstnok stå for ÖverskottsBolaget.
Men de selger langt mer enn rest- og overskuddspartier.

Hos ÖoB koster 18 kilo solsikkefrø 189 norske kroner.
Det blir rundt regnet 10 kroner per kilo.
På Felleskjøpet er prisen per kilo i storpakning vel 14 kroner.
Her er det altså penger å spare.
Eller du kan kjøpe mer frø og bidra til å holde liv i flere fugler.

Men det er ikke bare solsikkefrø som er billigere.
Fem kilo frøblanding for villfugler kostet 53 kroner hos ÖoB.
Det blir også en kilopris på 10 kroner.
Felleskjøpet selger sekker a 7,5 kg for 189 kroner.
Det gir en pris på litt over 25 kroner per kilo.
Altså to og en halv ganger så dyrt.

Fem kilo "Fågelnötter i hink" - dvs. peanøtter i bøtte - koster i ÖoB 164 norske kroner.
Det gir litt i underkant av 33 kroner per kilo.
Felleskjøpet tar 159 kroner for 3 kilo.
Altså en kilopris på 53 - m.a.o. 20 kroner mer per kilo.
Peanøttene - eller jordnøttene - som Felleskjøpet selger, er - paradoksalt nok - svenske, av merket "Hammenhögs".
M.a.o.: Svenske nøtter til norsk pris.

Noen norske butikker har gunstige pristilbud på fuglemat fra tid til annen, men prisene på fuglefrø er i Norge jevnt over langt høyere enn i Sverige.
Også tilbudsprisene er høyere enn normalprisene i Sverige.
Det er altså ingen grunn til å "henge ut" Felleskjøpet spesielt.
Jeg sender likevel en lenke til dette innlegget dit, så kan Felleskjøpet kommentere saken - om det vil.
I mellomtiden forer vi med svenske frø til svenske priser.
Og fuglene strømmer til.

PS.
Kokosnøtta på bildet kostet kr 9,90 i svenske kroner på "Nordby Supermarket" - altså hos kooperasjonen.