Fram fra gjemselen

Foto: Kow d.e. 06032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

De fleste pelargoniene har overvintret inne i et rom med omtrent "halv stuetemperatur". De har holdt seg grønne, men er "strantete".

Disse har stått relativt lyst, men trenger "frisering".


Dronning Ingrid har klart vinteren bra.

Våre mange små og store pelargonier, har tilbragt vinteren innendørs.
De fleste i et rom med temperatur på 10-12 grader på det kaldeste. Noen i et rom med lav nattetemperatur, men relativt høye temperaturer om dagen når det er blitt fyrt.
Og de største pottene - eller urnene - i et kaldt "kjellerrom" hvor temperaturen nok har vært nede i 4-5 grader.
Lysforholdene har også variert. Det kaldeste rommet har bare fått sparsomt med lys gjennom to relativt små kjellervinduer, mens det nest kaldeste har hatt lys gjennom et normalt "husmorvindu".
Det varmeste rommet får lys fra tre tilsvarende relativt store vinduer.
Alle plantene ser ut til å ha klart seg bra.
De har beholdt de grønne bladene og har vokst, men er blitt "strantete"fordi lystilførselen har vært utilfredsstillende.
De som har stått mørkest, er blitt litt gule på farge, men det har rettet seg etter at de kom inn i lyset.

Nå er alle plantene beskåret. I puljer. Altså på ulike tidspunkt. Med flere dagers mellomrom.
Noen ganske radikalt, andre mer forsiktig.
Hensikten har vært å se om - og i tilfelle hvordan - beskjæringen påvirker blomstringen. Dvs. når plantene blomstrer og hvor mange blomster de setter.
Og om sterkt beskårne planter i sommerens løp blir vesentlig mer frodige enn dem som har fått sette blad og blomsterknopper på overvintrede greiner.
Slike eksperimenter er noe av gleden ved hagearbeid.
De avskårne delene er brukt som stiklinger.
Det kommer jeg tilbake til.

Nye Engletrompeter?

Foto: Kow d.e. 25032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Her er morplanta. Den ser ut til å bli frodig og fin etter beskjæringen.

Nederst: De avskårne delene ble straks "jordet" uten å ha stått i vann først. Både mellomskudene og toppskuddene setter blader.

I fjor sommer fikk jeg en Engletrompet-plante (Datura arborea el. brugmansia) av min svigerdatter.

Hun hadde fått en potte med flere stiklinger av sin tante i Kristiansand, og lot meg generøst få en av stiklingene.

Stiklingen ble stor og fin i løpet av sommeren, og har tilbrakt vinteren innendørs i et rom med 10-12 grader på det kaldeste.

For omlag fire uker siden beskar jeg den, og stakk umiddelbart de avskårne delene i jord.

Hvor de tydelig har maktet å ta til seg fuktighet og næring nok til å utvikle vekstskudd og blader.

Toppskuddene har til og med klart å bevare de opprinnelige bladene som - bank i bordet! - ikke viser noen tegn til å lide under mangel på rotsystem.

Så trolig er alle de fire stiklingene i ferd med å "rote" seg.

Nå er ikke dette noen prestasjon.

Engletrompet skal etter det ekspertisen opplyser, være usedvanlig formeringsvillig.

Det ville likevel være morsomt om formeringen lykkes.

Og om plantene etter hvert setter blomster.

Blomster kommende sommer, er kanskje for mye å håpe på.

Heller ikke morplanta vil trolig blomstre etter den relativt sene, vårlige beskjæringen, men neste sommer kan vi forhåpentlig - "om vi lever og har helsa", som det sies - nyte synet av store, vakre, hvite klokkeblomster.

Både på den opprinnelige planta og årets stiklinger.

Det blir spennende å se.

Nettsteder med opplysninger om Engletrompet:

http://brugmansia-engletrompet.blogspot.com/

http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo/planter/giftige_planter/engletrompet_er_en_giftig_plante_142304

http://www.hageselskapet-halden.org/#post24

Varmkomposten er i gang

Foto: Kow d.e. 26032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Varmkom-posten damper og jobber så det er en fryd.

Nederst: Kaldkomposten er ennå dekket av snø. Og har trolig fortsatt tele.

Varmkomposten er kommet i gang uten særskilt hjelp fra vår side.

Den har vært i gang i 14 dager allerede.

Så snart den verste nattekulda gav seg, begynte prosessen. Og nå er den god og varm.

Det damper så det er en fryd å "mate" den.

Hadde den ikke kommet i gang ved egen hjelp, hadde den fått rekeskall.

Får den det - og gjerne litt tørrstoff som løv e.l. på toppen - setter den erfaringsmessig i gang umiddelbart.

Kaldkompost

Kaldkomposten derimot hviler nok ennå en stund.

Den har fortsatt et dekke av snø.

Og kanskje har den tele ennå også.

At den har snø på toppen, er for så vidt bra. Når snøen smelter, tiner telen hurtigere og kompostmassen - og den øverste massen som ennå ikke har rukket å bli kompost - får nødvendig fuktighet.

Er den fuktig, kommer den hurtigere i gang når temperaturen blir passende.

Vinteren gir seg ikke

Foto: Kow d.e. 21032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Det er 2 varmegrader i lufta, forteller gradestokken. Men det snør. Så det er nok betydelig kaldere høyere oppe.

Snøen legger seg godt til rette på toppen av den snøen som dekker hagen fra før.

Våren tar to skritt framover. Og ett tilbake.
For i dag snør det.
Enda gradestokken påstår at det er 2 grader i lufta.
Det bryr ikke snøen seg om. Den legger seg til rette oppe på den snøen som vi allerede har mer enn nok av.
Dette er sludd som bidrar til hurtigere nedsmelting av den snøen vi allerede har - og venter på å bli kvitt - sier sikkert optimistene.
Mens vi pessimister - eller realister, som vi liker å kalle oss - ikke ser fullt så positivt på det.
Regn hilser vi med en viss glede. Men snø? Nei! Det har vi nok av.
Det eneste forsonlige ved situasjonen er at vi kan få en hvit påske. Det er nesten like fint som hvit jul.
Det er bare 7 dager til palmesøndag. Så sjansen er der.
Hvis bare sola da kunne dukke fram, kunne vi fått en strålende hjemmepåske. I dobbelt forstand.
Men så - når påska er over - vil vi gjerne være kvitt snøen.
Nå må hagedyrkeren i oss få slippe til.
Han har ligget i dvale lenge nok.

Tyver i hagen

Foto: Kow d.e. 18032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Knepet på fersk gjerning. Her står rådyrene og fordøyer det de har gnagd av den grønne tua i høyre bildekant.

Rolig og avmålt på veg ut av gårdsplassen etter å ha gasset seg med det som skulle bli blomster i vår hage.





Flere ganger i uka blir disse grønne bladene beitet ned av sultne rådyr uten respekt for eiendoms-retten.







Snøen ligger fortsatt dyp over vår tomt.

Bortsett fra akkurat i et hjørne ved garasjeinngangen.

Der er snøen borte, og en frodig grønn vårplante har dukket fram. For å møte våren.

Men det kunne den spart seg.

Flere ganger i uka kommer rådyrene og beiter av det grønne som har rukket å vokse fram siden forrige snauspising.

Når - eller hvis - det kommer blomsterknopper, spiser de erfaringsmessig dem også.

Snart har sol og regn tinet snøen i skråningen langs innkjørselen.

Der er det krokus.

Som sikkert står utålmodige under snøen og venter på vårlig varme.

Men dem får vi nok heller ikke særlig glede av.

Rådyrene derimot setter pris på så vel blader som blomster og safrantunge støvbærere.

Så de har i alle fall noe å glede seg til.

Kjøkkenhagen under snø

Foto: Kow d.e. 01032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Slik var tilstanden i kjøkkenhagen 1. mars. Her drar det ut med våronna.

Et munnhell sier at når skaren bærer St. Hansaften, blir det sen vår.

I år kan denne beskrivende overdrivelsen, bli virkelighet.

Eller i alle fall nærmere en beskrivelse av virkeligheten enn vi setter pris på.

Riktig nok tiner det bra i solsteken på solrike dager, men med mange kuldegrader om nettene, blir tineperioden per dag ikke imponerende lang.

Vår kjøkkenhage ligger dessuten på nordsiden og i skyggen av huset.

Der har ikke bråningen satt spor etter seg i det hele tatt.

Enda vi skriver 14. mars.

Halve måneden er altså til ende.

Nå håper vi på vesentlig høyere temperatur og tining døgnet rundt.

Når påska er over, ønsker vi å se bar mark.

I alle fall her og der.

Når begynner rastløsheten å bli merkbar.

Tyngdekraften opphevet?

Foto: Kow d.e. 04032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette skulle vel egentlig ikke være mulig?

Snø i hagen er ikke bare kjedelige, snødekte flater.

Oppe på pipa på vår utepeis laget snøen en stor, flott pipehatt som var dekorativ og flott.

Men etter hvert som sola fikk tak, ble "pipehatten" i samsvar med naturens orden, mindre. Samtidig som det som var igjen, ség over mot den ene siden.

Faktisk så langt at vi en stund lurte på om tyngdekraften var suspendert. En god stund. Før hatten omsider falt.

Og på sin måte bekreftet at våren er i anmarsj. Tross alt.

For det er fortsatt 70-80 centimeter snø over plenene.

Og nærmere et par meter der hvor vi har deponert snøen som er måkt bort fra innkjørselen og gårdsplassen.

Og det gjelder størstedelen av den nederste plenen.

Så sol og varmegrader kommer godt med.

For en som venter.

Utålmodig.

I solveggen

Foto: Kow d.e. 09032010

Klikk på bildet for å se større versjon

Når sola skinner, går det an å sitte på terassen og nyte en appelsin...

... selv om trekken fra sjøen ennå er i skarpeste laget.

Snødybden minker merkbart.
Og det går an å sitte i solveggen og nyte en appelsin når sola baker.
Men ennå er lufta skarp. Så det lønner seg ikke å sitte for lenge. Da ender det fort med snue og sår hals.
På terassen er grillen kommet til syne.
Med en søppelsekk som beskyttelse har den tilbrakt vinteren ute, gjemt under et tykt lag med snø.
Kanskje skulle vi pakke den ut og ta den i bruk?
I påska, for eksempel?
Lammekoteletter og salat i solveggen? Det høres ikke dumt ut.
Hvis det blir sol i påska da.
Blir det sol, trenger vi ikke dra på fjellet for å oppleve påskestemning. Snøen er ennå dyp og varer sikkert til påske her på våre kanter.
Mens det på fjellet er lite snø flere steder. Etter det vi har lest.
Så da får vi gripe sjansen mens vi har den. Og hygge oss med grillmat i solsteken mens sola skinner og snøen reflekterer solstrålene så vi blir brune som nøtter.
Skadelig?
En soldag eller to i påska tåler vi nok.
Bare sola finner det for godt å velsigne oss med lys og varme.
Vi får krysse fingrene.

Hvordan har snilene det?

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Har kulde og snø tatt knekken på snilene? Eller har de det godt og varmt under snøen?

Det har vært en hard vinter.

Forhåpentlig har den også vært hard for iberiasnilene.

Men det tar jeg ikke for gitt.

Selv om de som utgir seg for å være eksperter, visstnok mener det.

I følge avisene.

Jeg er mer i tvil.

Riktignok har det i lange tider vært mange kuldegrader.

Men det tjukke snølaget har nok tatt av for kulda.

Under snøen er temperaturen kanskje ikke så verst.

Så la oss ikke ta gleden på forskudd.

Kanskje ligger de brune hordene parat til å invadere hagene og ete seg store og feite på våre etterlengtede vårtegn og sommergleder.

Bare varmen kommer. Og snøen går.

For tro det eller ei: Det skal visstnok bli vår i år også.

I alle vil ryktene ha det til det.

Dyrespor i snøen

Foto: Kow d.e. 01032010 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Bilde 1: Som sporene forteller, foregår det litt av hvert på gårdsplassen om natta.

Bilde 2: Forstørrelse av sporene i bilde 1. Kattepus? Hund? Rev?

Bilde 3: Hvem i all verden har vært her?

Ikke alle sover om natta.
Det bærer sporene i snøen tydelig bud om.
Men hvem er det som romsterer i hagen og på gårdsplassen i ly av nattemørket?
Jeg har vært innom forholdet før. Flere ganger faktisk.
For det er stadig spor. Av mange slag. Og enkelte er særdeles vanskelige å tolke. Og derfor ekstra interessevekkende.
Spesielt er jeg nysgjerrig på hva slags dyr som ferdes i løssnøen og lager spor som på bilde 3.
Store, runde spor. Som ligger et godt stykke fra hverandre.
Først trodde jeg at det kanskje var spor etter snø som hadde falt av treet i bakgrunnen, men avstanden mellom treet og sporene er for stor.
Dessuten: Der hvor snøen har falt ned, er sporene annerledes.
Og hvem har laget sporene på bildene 1 og 2?
Det kan se ut til at det er avtrykk av poter. Men hvorfor er det så langt mellom sporene?
Jeg undres.
Hvis noen som leser dette, vet svaret - eller har en teori, selv om den er løst fundert - hører jeg gjerne om det.

Spøkelse i hagen

Foto: Kow d.e. 01032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er det Lille Laban, Spøkelsekladden eller en nær slektning som er på besøk?

Vinterhagen - for ikke å si Winther-hagen - er ikke kjedelig.

Det gjelder bare å bruke øynene. Og fantasien.

På terassen - hvor vi til andre årstider nyter sol og varme - har naturen sluppet seg løs og gitt spillerom for et av sine luner.

Snøen har lavet ned og føyket sammen over en lav busk.

Men av en eller annen grunn har den etterlatt seg to hull i det hvite "hodet" slik at det ser ut som et spøkelse.

Eller er det kanskje marsboere eller andre utenomjordinger som har vært på ferde?

De samme som ellers lager ringer i kornåkre og sinnrike gule mønstre på grønne plener?