lørdag 18. mai 2024

De tjuvaktige skjærene bruker gårdsplassen som ambolt

Kay Olav Winther d.e. 2024 © 
 Klikk på bildene for å se større versjon
 
 

 Ofte er det nøtter skjærene slipper ned og knuser mot steinbelegningen. Noen ganger blir ikke bare skallet, men også nøttekjernen liggende igjen, men stort sett spiser de opp maten sin.

 
Her har de stålet et egg fra et fuglereir, knust det mot steinene og spist innmaten. OBS: Det er ikke et hønseegg. Dette er langt mindre.

 
Egget er tømt. Om det bare har inneholdt plomme og hvitte, eller om det har vært et embryo der, er vanskelig å si, men skjærene spiser gjerne både befruktede egg og fugleunger.

 

Vi har steinbelegning på innkjørselen og gårdsplassen.
 
Det vet skjærene å benytte  seg av.

De henter forskjellige gjenstander, flyr høyt opp i lufta og slipper det de har i nebbet, ned på steinbelegningen.

Når rovet er knust, spiser de i ro og mak opp innholdet.

Vi har hatt steinbelegning i mange år.

Til å begynne med lurte vi på hvorfor det lå så mange fremmedartede små gjenstander på gårdsplassen.

Våre egne trær spredde både greiner, furnåler og løv, men hvor kom nøtter, bær, frukt og eggeskall fra?

Våre eiketrær står f. eks. ikke slik at de kan miste nøtter på den steinbelagte gårdsplassen, så noen måtte frakte alt det med ukjent opphav dit.

Så fikk vi se en skjære med en nøtt i munnen, og da gikk sammenhengen opp for oss.

Skjærene bruker steinbelegningen på gårdsplassen til å behandle matvarer som trenger å bli knust eller åpnet før innholdet kan fortæres.

Kråkefugler er intelligente - og lærenemme. 

De lærer av erfaring.

Og skjæra er trolig den gløggeste. 
 
Den skjønner f.eks. at det er seg selv den ser, når den ser seg i speilet.

At den bruker "verktøy" er derfor ikke i seg selv en overraskelse.

Men at den skulle bruke vår steinbelagte gårdsplass som ambolt når den vil ha noe knust, er en interessant oppdagelse.


 

lørdag 27. april 2024

Våronna så vidt i gang

 

Kay Olav Winther d.e. 2024 © 
 Klikk på bildene for å se større versjon
 
Urnene med agapanthus er kommet ut fra skjulet hvor de har overvintret, og ut i lys og frisk luft.
 

 

 
Bladene er fortsatt bleke etter livet innendørs, men ser ikke ut til å være skadet av nattekulde, sludd eller sno.
 
 
April er på hell, og mai står for døra.
 
April kalles for vårmåned, men på mange måter er den mer "vinter-light".
Selv her sør i landet hvor "familiens gartner" holder til, er det netter med minusgrader, kalde dager med sur vind - og rett som det er faller det snø eller sludd som gjør det utrivelig både for folk og planter.
 
Vi får håpe at mai retter opp det dårlige inntrykket og erstatter nattefrost og sure dager med varme og soldager som innbyr til hagearbeid.
 
Selv om det har vært - og fortsatt er - i overkant kjølig, er våronna så smått i gang her i hagen også.


Hardfør agapanthus
Urnene med agapanthus er satt ut. 

Agapanthusplantene tåler erfaringsmessig noen kuldegrader og litt bitende sno.

Ett år ble vi overrasket av snø og kulde. Da ble noen agapanthusplanter som ikke sto i urmer, men var plantet  et bed, stående ute vinteren over.

Da våren, someren og varmen kom, vokste de fram og blomstret alle som en.
 
 
Produsert i Norge. Da er det i alle fall ikke snakk om import av sykdommer.
 
 
Fjellmandel på terrassen
Til jul kjøpte vi en pose med fjellmandel.
 
Posen de var pakket i, forteller at de var dyrket i Norge. Det bør derfor ikke være betenkelig å sette dem i jorda.
 
Vi har latt 10-12 stykker av dem sette groer, og nå har "familiens gartner" satt poteter i to plastdunker som står på terrassen.
 
Nå krysser vi fingrene og håper at rådyrene ikke spiser riset etter hvert som det kommer opp, eller napper i riset slik at potetene blir dratt opp av jorda før de får formert seg.
 
Frykten for ugagn er ikke ubegrunnet. Ugagn har rådyrene anrettet før!
 
Hvitløk 
For omlag en måned siden satte "familiens gartner" en del hvitløkfed i potter.

Nå er de plantet ut i plastdunker på terrassen.

Mens de har stått i pottene inne, har de dannet fine røtter, og flere av dem fikk med seg fine jordklomper til sitt nye tilholdssted.

Fra før har vi en kraftig hvitløksplante i et bed i kjkkenhagen. Den er ubeskyttet, men har likevel fått stå i fred for rådyrene.

Trolig liker ikke rådyrene hvitløk, men det gjør husets frue og "familiens gartner".

Hvitløksbladene gir en mild, fin hvitløkssmak og kan erstatte - eller supplere - gressløk både i salater og andre retter.