Rik bjørnebæravling

Foto: Kow d.e. 07072014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Slik så bjørnebærene ut tidlig i juli. Nå er de plukket og syltet, frosset ned eller spist.

Modne bjørnebær ser innbydende ut. Venter man med å spise dem til de er myke - dvs. ordentlig modne - er de søte og gode. Er de derimot harde, er de sure selv om de har fin farge og ser modne ut.

I fjor trodde jeg at den harde vinteren og barfrosten hadde tatt knekken på bjørnebærene.
Buskene så ikke bra ut - mange greiner var døde, og måtte klippes bort.
Og avlingen var minimal.

I år har bjørnebærbuskene tatt sitt monn igjen.
Buskene har vært frodige med god tilvekst - og båret masser av kart som er blitt til store, blåsvarte, myke, søte bær.
Mange liter er blitt til syltetøy.
Noen er frosset ned hele.
Noen er blitt til bjørnebærgrøt.
Og en god del har havnet i magen - på barnebarn og på familiens "gartner".

Et vanlig problem er at mange av bjørnebærkartene ikke rekker å bli modne før frosten kommer.
I år er det ikke slik.
Nå er så å si alle bærene modne og plukket.
Bare et og annet kart her og der henger igjen.
Fortsetter det fine høstværet, blir de sikkert modne de også.

Den opprinnelige bjørnebærbusken som vi plantet, var uten torner.
Noen få greiner er fortsatt uten torner, men de aller fleste nye årsskuddene er rotskudd som kommer nedenfor podestedet.
Disse greinene har "illsinte" torner som river opp hendene og ødelegger klærne hvis man ikke er forsiktig.

Både "edle" og "ikke-edle" kvister bærer like rikelig, og bærene er like store og velsmakende på begge.
Vi lar derfor de tornete greinene være i fred for beskjæringssaksa.
Noen stikk her og der er til å leve med når utbyttet er så rikelig og smakfullt.

Stillheten slutt

Det har vært stille lenge.
Jeg har ikke skrevet på denne bloggen siden 17. juli.
Hele sommeren er m.a.o. passert uten livstegn fra meg.
Likevel har mange av dere stadig vært innom bloggen.

Vi har hatt sykdom i familien.
Operasjoner er foretatt, og rekonvalesensen har krevd sitt.
Det er ikke familiens gartner som har vært syk, men han har hatt andre ting enn blogging å tenke på - og ta seg av.

Som om ikke dette skulle være nok, har datamaskinen kranglet.
Noen dager har jeg måttet starte maskinen og logge inn 4-5 ganger for å få inn internett og kunne laste ned e-post.

Og noe tid har jeg jo brukt i hagen.
Bl.a. på å berge det som berges kunne fra de lange tørkeperiodene med nådeløs sol fra høy, blå himmel.

Å skrive blogginnlegg er det blitt lite tid til.

PC'en jeg bruker, er etter hvert blitt omlag 10 år gammel.
Du kan ikke vente mer av en så gammel maskin, sier forståsegpåerne.
Og det har de vel rett i.
Men selv er jeg 77.
Kanskje er det ikke bare PC'en som er utdatert?

Vel, vel.
I går "krøp jeg til korset" og kjøpte ny PC.
En lap top denne gangen.
Soft-varen har jeg ikke fått ennå, så fortsatt bruker jeg den gamle.

Trolig vil alt gå raskere og bedre når den nye er "innkjørt", men i en overgangsperiode vil det sikkert oppstå problemer.
Jeg er altså ikke borte fra nettet for godt.
Det er tvert i mot grunn til å tro at jeg kommer sterkere tilbake.
Når overgangen til ny maskin er klar.

I mellomtiden gjør jeg så godt jeg kan.
Jeg håper at dere følger med!