Klikk på bildet for å se større versjon.
Svart på hvitt. Aska fra vedfyringen strør jeg i hagen. Aska bidrar til å gjøre jorda mindre sur, og den tilfører jorda nyttige næringsstoffer.
Vi fyrer med ved.
Det gir store mengder aske i vinterens løp.
Det er en fordel - ikke en ulempe.
Mange hageeiere som fyrer med ved, sender aska ut fra tomta med restavfallet.
Da kvitter de seg samtidig med næringsstoffer som ville vært nyttige for såvel plener som dyrkingsjord og planter.
Mesteparten av den aska vi produserer, strør jeg på spesielt sure steder i hagen.
F.eks. under busker med stort lauvfall, på deler av plenen som åpenbart lider av mangelsykdommer og i kjøkkenhagen på nordsiden av huset.
Tilveksten av mose forteller med all tydelighet hvor det er for surt, og hvor det derfor bør kastes på aske - og kanskje kalk i tillegg.
I hagen har jeg en del surjordsplanter - som f.eks. rhododendron.
Disse plantene får ikke aske.
Man kan - eller bør - m.a.o. ikke strø ut aska hvor som helst.
Når folk får høre at jeg strør ut aska i hagen, lurer de på om det ikke blir "klinete" - f.eks. på plenen.
Regn og snøsmelting transporterer aska ned på og i jorda.
Vi har aldri hatt problemer med aske på plenen.
Skulle man ha strødd så tjukt med aske i blomster- eller grønnsakbedene, at rester blir liggende igjen, er det bare å spavende det øverste laget.
Resten ordner naturen.
