Ulike slag bier, humler og veps "beiter" på en ukjent skjermplante på en glenne i skogen i Frogn.
For omlag en uke siden skrev jeg om bier, humler og veps.
Bloggside om hagedyrking. Av en amatør for amatører.
Agapanthusplanta på bildet står utsatt for vær og vind i trappa opp til den øverste plenen. Når de 21 blomstene springer ut, blir de tunge i hodet slik at de må få hjelp til å holde seg oppreist.
Vi har noen riktblomstrende agapanthus. De har sjelden mindre enn 10 blomster hver.
En av plantene blomstret imidlertid ikke i fjor.
Men det har den tatt igjen denne sommeren. Og det ettertrykkelig også.
Blomstrer for å overleve?
21 blomsterstengler med knopper har vi telt så langt.
Sannsynligvis satser den på blomster og frø fordi den har så liten plass og får begrenset med vann og næring.
Det er trolig en slags overlevelsesmekanisme som trer i funksjon.
Nå er det ikke slik at vi sulteforer den med hensikt.
Det er bare det at den fyller potta som den står i, til randen. Og vel så det. Vannet renner derfor av.
Drikker lite nedenfra
Vi setter den i et fat med vann fra tid til annen - slik at den kan trekke opp vann og kanskje litt gjødsel, nedenfra - men vannstanden synker ikke synderlig. Om den tar til seg noe, er derfor uklart.
Og ikke lar den seg dele. Og plante om.
En annen agapanthusplante sprengte i fjor krukka den stod i. Den planta delte vi i våres. I tre deler.
Og: Alle de nye plantene har knopper. De må altså ikke nødvendigvis stå pinetrangt for å blomstre.
Nå håper vi at vi klarer å berge de 21 blomstene i "trappeoppgangen" - og alle de andre i krukker rundt omkring i hagen - mot vær, dyr, barnebarn, andre barn - og uhell av ulike slag.
Slik at vi kan nyte den imponerende blomsterprakten.
Se også: Agapanthus i god vekst, Agapanthusen løste problemet og Agapanthusen møter våren
Fagerbusken som står på den øvre plenen direkte i trekken fra Oslofjorden, har klart den harde vinteren godt og gleder oss med rikt blomsterflor.
Fagerbuskene (kolkwitzia amabilis av fam. caprifoliaceae) er virkelig fagre i år.
Ikke bare i vår hage, men i Drøbak og i Frogn kommune i det hele tatt.
Selv har vi tre mindre busker.
Men i Drøbak er det så mange store, vakre, imponerende fagerbusker at jeg på bloggen DrøbakNotater har skrevet innlegget Kolkwitziabyen Drøbak
Forøvrig anbefaler jeg en hagevandring i Drøbak. Hvis man først er på disse kanter.
Der er det mye fint å se.
Radikal beskjæring
"Men det var inte detta jag skulle tala om," som Evert Taube skriver i "Balladen om Gustaf Blom från Borås".
Det var om kolkwitziaen - eller fagerbusken som den treffende heter på norsk.
For fager er den. Når den står i full blomst.
Dessverre har den tendens til å "tørke ut" etter noen år slik at den må fornyes ved beskjæring helt ned til rota for å gi plass til nye skudd.
Delvis fornyelse ved fjerning av de eldste stammene hvert år, har ikke hatt den ønskede effekten hos oss.
Hvordan de riktig store kolkwitziabuskene i Drøbak har rukket å bli så omfangsrike og høye, er derfor en gåte.
Sett stiklinger nå
Kolkwitzia kan - i følge hagelitteraturen - formeres ved hjelp av urteaktige stiklinger om sommeren.
Ønsker du deg en busk eller to, bør du altså skaffe deg stiklinger nå.
Jeg har ikke prøvd formering ved stiklinger, men våre busker kom til oss som ynkelige pinner av noen rotskudd fra min mors hage.
De så ikke ut, og mange ville sikkert avskrevet dem, men de slo rot og har utviklet seg fint i løpet av de omlag 25 årene vi har hatt dem.
Klipt helt ned har de vært også.
Uansett: Kolkwitzia - eller fagerbusk - er en plante som betaler tilbake for strevet.
Se også tidligere innlegg om kolkwitzia: Duftende øyenslyst