Dødelige vindusruter

Foto: Kow d.e. 12022016 © 
Klikk på bildene for å se større versjon

Fuglen har fløyet i vinduet og havnet på bakken. Der er den tatt av et dyr - formodentlig en katt - som har forsynt seg av den. Hodet er borte. Kroppen er intakt.

Hva slags fugl er det? Det er en dompap-hunn, sier ekspertene.

Fuglene flyr inn i vindusrutene våre og brekker nakken.
Det skjer dessverre rett som det er.

Ikke alle kollisjoner har dødelig utgang - heldigvis.
Men altfor mange.
Og nå har det skjedd igjen.

På soveværelsevinduet, som vender mot nord, satt det fjærrester som tydelig viste hva som hadde skjedd.
Fuglen lå et stykke bortenfor - oppe på en bergknatt.
Dit er den formodentlig slept eller båret.
Trolig av en katt.

Fuglen manglet hode.
Ellers var den overraskende hel.
Trolig har den ikke smakt så godt at katten - eller hvem det nå har vært - har funnet det bryet verdt å spise videre.
Det fins jo så mye god mat på boks.

Fuglen var svart og hvit og brungrå.
Jeg lurte i utgangspunktet på om det kunne være en svarthvit flusnapper, men den lever av insekter og skal ikke komme fra syden før om en måned eller to.
Det er trolig en dompap-hunn, uttaler ekspertene på "Spør en biolog".
De har sansynligvis rett.
Selv om jeg syns at fuglen er uvanlig svart over ryggen.
Det gråbrune brystet og størrelsen stemmer imidlertid godt.
Så ekspertene har nok rett.

Vi har ofte dompap-par på besøk.
Det er nok en dompap-hann som er sørgende enkemann nå.

Dompapen hekker i april-mai.
Dessverre blir det ett reir og noen nye dompaper færre i år.
Mamma dompap er borte.
Vi får håpe at pappa dompap finner seg en ny partner som han kan bringe slekten videre sammen med.
Og at de styrer unna våre vinduer.

Begoniaen grønn hele vinteren

Foto: Kow d.e. 18012016 © 
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne begoniaplanta har jeg dyrket fram fra stikling. Den har ikke kastet bladene for å overvintre i "hvilemodus".

Sist sommer kom jeg i skade for å brekke en stor grein av den innkjøpte begoniaen vår.
I stedet for å kaste den avbrukne delen i komposten, plantet jeg den.

Jeg hadde vel kanskje ikke så stor tro på at den skulle slå rot og klare seg, men det gjorde den.
Den ikke bare overlevde, men blomstret overdådig hele sommeren. 

Men ville den overleve vinteren?
Hittil har den klart seg bra, men vinteren er ikke over. 
Morplanta kastet bladene og overvintrer med en bladløs knoll slik konollbegonia skal gjøre.
Men "stiklingsbegoniaen" overvintrer med bladene på.
I alle fall foreløpig - og nå har vi tatt fatt på februar.
Et par-tre blader har visnet, men resten er grønne og fine og viser overraskende livskraft. 

Nå er vi spent på om planta klarer våren, og lever så lenge at den kan settes ut på bordet på terrassen ved inngangsdøra der den stod i fjor og gledet oss med overdådig blomsterflor hele sommeren.

Og skulle den bukke under før utesesongen begynner, har den allerede gitt oss uendelig mange gleder med sin frodige vekst og sin rikelige blomsterprakt.
Konklusjonen må bli: Vær ikke for snar til å kaste skudd og greiner som brekker av potteblomstene.
Plant dem og kryss fingrene.
Kanskje slår stiklingene rot og gir deg en skjønnhetsopplevelse som takk for bryderiet.
Det har i alle fall knollbegoniastiklingen vår gjort.

 

Trosten synger ikke mer

Foto: Kow d.e. 31012016 © 
Klikk på bildet for å se større versjon

Trosten lå død i innkjørselen. Der var det ikke noe å kollidere med. Har den sultet eller frosset i hjel? Eller har den vært så medtatt og så sein i vendingen at den ikke har klart å komme seg unna katta?

To hanntroster og en hunntrost har tilbrakt vinteren i vår hage.
Ja, kanskje har det vært flere, men der er disse tre vi har lagt merke til.

Trolig har de angret på at de ikke dro sydover.
For det har vært bitende kaldt og mye snø, og vanskelig å finne mat.
I lange stunder om gangen har de sittet og "kuret" i svarthylltreet utenfor vårt stuevindu eller i naboens dvergfuruer som pryder tomtegrensen.
Vinteren har nok tæret på kreftene.

I går lå hunntrosten død i innkjørselen.
Hva den har dødd av, er vanskelig å si.
Det var masse løse smøfjør og dun der den lå, men den så påfallende hel ut.
Kanskje har en av de mange kattene i nabolaget vært og prøvd seg på den døde fuglen.
Men forsøket må ha vært halvhjertet.

Eller kanskje har skjærene vært på ferde.
De skvatret iherdig da jeg feide den døde fuglen opp på feiebrettet og tok den med meg for å begrave den i varmkomposten.

Nå har jeg ikke sett de to svarte hanntrostene på noen dager.
Kanskje har de blitt skremt bort og trukket inn i skogen bak huset.

Nå når en god del av snøen er smeltet, er mye av den maten som fuglene har sølt utover på bakken, kommet til syne.
Vi håper at fuglene - eller rådyrene - spiser den, før rottene oppdager at det er mat å finne.
Til og med rådyr er å foretrekke framfor rotter.
Men helst ser vi at fuglene forsyner seg.
Det er tross alt dem vi legger ut mat til.