Foto: Kow d.e. 24092013
©
Klikk på bildet for å
se større versjon Gressløkplantene står i skyggen på nordsiden av huset, og jorda er leirete, men det hindrer ikke at gressløktuene vokser og forsyner oss med frisk gressløk hele sommeren, og gir rikelig som kan klippes inn og fryses ned om høsten.
Hva gjorde folk før fryserens tid?
Gressløken, hvordan tok de f. eks. vare på den?
Lot man den bare stå - slik man gjør med purre - og klipte inn så lenge det var mulig å komme til?
Fryses
I våre dager kan vi høste den, porsjonere den og emballere den i glass eller plastposer, for så å fryse den ned.
Gressløken tåler godt å bli frosset.
Den blir litt "klissen", når den blir tint, men smaker like bra som om den skulle være fersk.
Nå kan vi ha gressløk til matlagingen hele vinteren.
Glass med lokk
I likhet med sin slektning purreløken, lukter gressløk sterkt.
For at den ikke skal sette lukt og smak på det den ligger sammen med, bør den emballeres godt.
Glass med tett lokk er erfaringsmessig det beste.
Bruker man plastemballasje, kan det være lurt å tre både to og tre poser utenpå hverandre.
Avling nummer 2
Gressløk vokser raskt og stiller så å si ingen krav til jordsmonn og vekstbetingelser.
Den kan beskattes hele sommersesongen og likevel gi stor høstavling - som altså kan fryses ned.
På grunn av sprøyting mot maur, klipte vi ned all løken til rota på forsommeren, og kastet alt sammen i komposten.
Det gjorde vi med tungt hjerte, men vi kunne ikke ta sjansen på å få i oss sprøytemidler.
Løken vokste imidlertid opp igjen, og gav den avlingen man ser på bildet ovenfor.
Nå ligger denne avling nummer 2 i fryseren.
Bortsett fra en liten tue som vi fortsatt klipper av når vi skal ha fersk gressløk til maten.
Til rødbeter f. eks.