Foto: Kow d. e. 10052017©
Klikk på bildene for å se større versjon.
Klikk på bildene for å se større versjon.
Slik er utsikten fra stuevinduet akkurat nå. Snøen har falt jevnt og trutt i hele dag.
Perleblomstene titter forfrosne og forkomne opp av snøen og lurer på hvor våren ble av.
Agapanthusplantene tåler erfaringsmessig en "trøkk". Forhåpentlig tar de ikke skade av en snø og kulde.
Det snør.
Jeg bor i Drøbak, og det er 10. mai, men vinteren nekter å slippe taket.
De siste dagene har det vært pent, men kaldt vær.
Jeg jobbet ute på mandag, men frøs.
Det var nordavind.
Til og med i solskinnet var det kjølig.
Jeg burde nok gått inn, for i går kjente jeg meg forkjølet og ute av form.
Jeg valgte derfor å bli innendørs.
I dag har jeg egentlig ikke hatt noe valg.
Snø eller slaps, eller hva jeg skal kalle det, har falt over oss i hele dag, og det har vært surt og kaldt.
Altså ikke utevær for gamle gubber.
Jeg har nok å henge fingrene i inne.
Så jeg er ikke "syslolaus".
Det er ikke det.
Men jeg har så mye som skulle vært gjort ute.
Beskjæring, luking, rydding og omplanting som skulle vært gjort for lenge siden.
Noen av oppgavene har ligget over i flere år.
Jeg håper derfor at våren kommer snart.
For alvor - og varig.
Slik at våronna kan bli gjennomført.
Plutselig er sommeren her.
Vi har så mye som skulle vært gjort før sommersola jager oss inn i skyggen og passiviteten.
Så nå venter vi på vår.
Ordentlig vår.
