Foto: Kow d.e. 260509 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Bildet lyver. Hageputa er blåere enn bildet forteller.
I vårt naboskap er det noen fantastisk fine hageblåputer i steinbed og tørrmurer.
Det finnes sikkert ekspertise der ute.
Bloggside om hagedyrking. Av en amatør for amatører.
Slik så kirsebærtreet ut 17. mai. Nå er blomstene så godt som borte.
Kirsebærtreet hadde spesielt mange blomster i år. Nå er vi spent på hvor mye bær det blir.
Treet er snart 22 år gammelt. Husets herre fikk det som gave til 50-årsdagen.
Hvert år har det blomstret rikelig, men sjelden så overdådig som i år.
Men vil antall bær stå i rimelig forhold til tallet på blomster?
En del anlegg og kart faller av under veis. Blåst og regn høster sin part. Av dem som blir til bær, forsyner fuglene seg med en ikke uvesentlig del.
Vi har aldri brukt nett, men kanskje bør vi prøve det i år.
Og så er det monialiasoppen. Den hjelper ikke nett i mot. Ikke noe annet middel heller, er vår erfaring. Vi har sprøytet en gang eller to for et par år siden, men effekten uteble.
Det eneste som hjelper er å klippe. Hardhendt og uten nåde.
Det var det vi gjorde i fjor - og året der før.
Det er vel helst derfor treet er så frodig og fullt av blomster i år.
Blir bærhøsten altfor dårlig, løser vi problemet med å omdefinere treet fra bærtre til prydtre.
For det er jo flott da. Når det står i full blomst.
Men det hadde vært hyggelig med bær også.
Vi kan ikke si annet.
Vår erfaring er at lavendelbusken kan - og bør - skjæres kraftig tilbake hvis den skal bli frodig og blomsterrik.
Her er vi på ny i konflikt med Norsk Hageleksikon som sier: "Hard tilbakeskjæring av gamle planter som er blitt strantete og nakne nedentil, er sjelden vellykket. Plant heller nye."
Vi har imidlertid erfart at slik beskjæring som bildet ovenfor viser, gir en lubben og livskraftig plante. Det har den i alle fall gjort hittil.
Men vil man ha nye planter, kan man lett lage stiklinger av grønne skudd ut på sommeren. Stiklingene liker sandholdig jord.
Vår buske har hittil vært spart for gråskimmel som er en sopp som lett kan ødelegge lavendel.
Det kan skyldes at vi med hard hand fjerner døde plantedeler og fornyer ved "brutal" beskjæring.
Ekte lavendel (Lavandula angustifolia eller officinalis som den også heter) er en flott pryd- og nytteplante.
Den har vakkert bladverk og pene blomster, og hele planta dufter godt.
Derfor forsvarer den en plass både i staudebedet og i urtebedet i kjøkkenhagen.
Fritillaria meleagris, også kalt Vipeegg, er en både vakker og morsom plante, men blomstrer av alt for fort.
I vår familie har vi ikke noe særlig greie på kongelig hodepryd, men har likevel vanskelig for å forstå hvorfor Fritillaria meleagris kalles kongekrone. At artsfrenden Fritillaria imperialis bærer navnet keiserkrone, er lettere å skjønne,
Vi foretrekker navnet Vipeegg på vår Fritillaria. Det understøttes av såvel fasongen som av det melerte kamuflasjemønsteret på den varieteten vi har. Men det finnes også andre fargevarianter.
Vi har en eneste plante, og den står ved foten av to klematisplanter - en gullklematis og en Jackmani.
Der trives den tilsynelatende godt, for den kommer igjen frodig og fin hvert år, men blomstringstiden er kort.
Man må derfor skynde seg og nyte synet av dem mens man har dem.
"Juni," skriver Norsk Hageleksikon lakonisk.
Hvis det sikter til tiden for blomstringen er det sterkt misvisende.
Hos oss blomstrer Fritillariaen i begynnelsen av mai slik bildet over disse linjene viser.
Det er ingen små "rifter" i plenen det dreier seg om. Noen av hullene er minst 10 cm dype.
Noen morgener er verre å våkne til enn andre.
F. eks. når man ser ut på hagen og plenen som er frodigere og grønnere enn på flere år, og ser at grevlingen har vært der og endevendt den i løpet av nattetimene.
Det er ikke første gang.
Tvert imot så har det vært en tradisjon gjennom flere år, men i fjor ble noen av skadevolderne i området "tatt ut", som det kalles, og vi hadde forhåpninger om å bli spart for slike ødeleggelser i år.
Men nei.
Noen "eksperter" mener at grevlingen leter etter oldenborrelarver i plenen, men hvor sannsynlig er det at det finnes slike larver der flere år i trekk?
Etter at grevlingen har vært og forsynt seg gang på gang gjennom flere år?
Hva annet er det som trekker på akkurat vår plen?
Skjønt naboene blir ikke spart de heller.
Det skal være to større grevlinghi med flere individer i hver på to sider ikke altfor langt fra vår hage.
Vi antar at unger og ungdyr følger de eldre og lærer hvor det skal graves.
Nye generasjoner er m.a.o. trolig opplært til å vandalisere vår plen som en naturlig del av sin matauk.
Vi har forsøkt å stenge av.
Vi har lagt ut gjenstander på plenen for å vanskeliggjøre adgang og graving.
Ingen ting nytter.
Er det noen der ute som har probate hjelpemidler?
Jordbærkruk-ka brukes for første gang til jordbær-planter. Om det blir bær, gjenstår å se.
Vi har en jordbærkrukke.
Den har vi hatt i mange år, og den har vært i bruk hver sommer - men ikke til jordbær.
Som regel har den hatt en margeritt på toppen og lobelia på "balkongene".
Det har vært riktig fint, men i år tenkte vi å gi jordbærene en sjanse.
Det er villjordbær det er snakk om.
Vi har satt noen her og der rundt om på tomta, og etter en litt nølende start har de slått rot og spredt seg på de fleste steder tilsynelatende uavhengig av jordsmonn og lysforhold.
Bær bærer de også.
Det kan barnebarna våre bekrefte.
Nå får vi se om vi kan overraske med jordbær fra krukke.