Foto: Kay Olav Winther d.e. 2021 ©
Klikk på bildene og se større versjon!
Rotdeler fra purre settes i vann og gir friske skudd etter kort tid. Noen skudd vokser fort. De korteste tar seg lengre tid. Bildet er tatt 18. oktober.
Dette bildet er tatt 30. oktober. Skuddet fra rot nr 1 er blitt betraktelig større. Det er dessuten klipt av et par ganger. Rotdel nr 2 har også så smått begynt å vokse.
Når vekstsesongen er over ute, må man finne på noe inne.
Vil man f.eks. ha frisk grønn purre på brødet eller i matretter, tar man vare på rotdelen når man renser purre, og setter den i vann.
Etter kort tid har man sannsynligvis frisk, grønn purre som man kan klippe av. Skifter man vann, sørger for at plantene ikke tørker ut eller mugner, og ellers behandler dem med nødvendig omsorg og forsiktighet, har man frisk purre som stadig fornyer seg selv.
Kan ta litt tid
Resulatet blir best dersom man ikke kutter rotdelen altfor kort i første omgang. Hos oss kom den lengste rotdelen først i gang, selv om forskjellen i lengde på den og de to andre ikke var mer enn et par-tre milimeter.
Dette eksperimentet er trolig ikke noe for den som er utålmodig og vil ha resultater med det samme. De to minste delene hos oss har stått uten å vise tegn til ekst i 3-4 uker.
Nå har imidlertid en av dem begynt å gro.
Den tredje nøler fortsatt, men skal få sin sjanse.
Purreløkrøttene med det kraftige rotnetet ble plantet i jord for 4-5 dager siden. De ser ut til å like det nye mediet og vokser ufortrødent. Bilde tatt 16. november.
Omplante i jord
Purreløkrøttene stod lenge i vann.
De stod lyst i en liten skål på kjøkkenbordet hvor de vokste og produserte lange, smale, grønne skudd som ble klipt tilbake flere ganger. Det som ble klipt av, ble brukt i maten.
De kunne - og burde - nok vært plantet i jord så snart de viste vilje og evne til å vokse og produsere nye løkblader. Det ville gitt mer næring og sannsynlighet for kraftigere vekst - og altså mere purre til bruk i maten.
Nå er de imidlertid endelig blitt plantet i jord.
"Familiens gartner" klipte tilbake de to purreløkene som han har dyrket i vann, og satte dem relativt grunt i hver sin potte med jord. Den rotdelen som ennå ikke har vist tegn til å spire, ble satt i samme potte som den minste løken. Enten spirer den, eller så råtner den og blir til gjødsel for den andre.
Nå får vi se hva som skjer.
Foreløpig ser det bra ut. De to løkene som spirte mens de stod i vann, har fortsatt å vokse etter at de kom i jord. Om de slår rot og klarer å hente næring nok fra jorda til å utvikle seg videre til livskraftige planter, gjenstår å se.
Spennende blir det. Vi kommer tilbake til saken, som det heter i nyhetsmediene.
Eksperiment "purre" er ingen lunde over.
Følg med.