Ringdue i tungvektklassen

 

Kay Olav Winther d.e. 2024 © 

 Klikk på bildene for å se større versjon

Den største ringdua vi har sett.

 

 

Det er et rikt og variert fugleliv i hagen - både fugler som holder til her, og slike som stikker innom en tur. 

Ringduene er faste gjester og vekker ikke spesiell oppsikt selv om de er fine å se på og bidrar med koselige kurrelyder.

Duene kommer i ulike aldre og størrelser - og med ulikt aktivitetsnivå både når det gjelder luftakrobatikk og kurreaktivitet.

Men for kort tid siden hadde vi besøk av en due som skilte seg fra mengden.

Vi måtte se flere ganger før vi kunne konstatere - og akseptere! . at det virkelig var en ringdue.

 

Nå er ringdua riktignok Norges største due, og størrelsen på duer varierer trolig på samme måte som det er variasjon på andre dyr.

 

Men denne var stor!

Mye større enn de duene som ellers frekventerer hagen.

 

Den satte seg på en grein på en av naboens furuer som står ved tomtedelet.

Jeg prøvde å komme tettere innpå, men det skulle den ikke ha noe av. 

 

Den flyttet seg.

Til slutt fikk jeg likevel tatt et slags bilde av den der den hvilte ut på en furugrein etter anstrengende vingeslag.

 

Der satt den og utgjorde for en stakket stund ufrivillig et interessant blikkfang i vår hage.

Senere har vi ikke sett den.

De tjuvaktige skjærene bruker gårdsplassen som ambolt

Kay Olav Winther d.e. 2024 © 

 Klikk på bildene for å se større versjon

 

 

 Ofte er det nøtter skjærene slipper ned og knuser mot steinbelegningen. Noen ganger blir ikke bare skallet, men også nøttekjernen liggende igjen, men stort sett spiser de opp maten sin.

 

 

Her har de stålet et egg fra et fuglereir, knust det mot steinene og spist innmaten. OBS: Det er ikke et hønseegg. Dette er langt mindre.

 

Egget er tømt. Om det bare har inneholdt plomme og hvitte, eller om det har vært et embryo der, er vanskelig å si, men skjærene spiser gjerne både befruktede egg og fugleunger.

 

Vi har steinbelegning på innkjørselen og gårdsplassen.

 

Det vet skjærene å benytte  seg av.

De henter forskjellige gjenstander, flyr høyt opp i lufta og slipper det de har i nebbet, ned på steinbelegningen.

Når rovet er knust, spiser de i ro og mak opp innholdet.

Vi har hatt steinbelegning i mange år.

Til å begynne med lurte vi på hvorfor det lå så mange fremmedartede små gjenstander på gårdsplassen.

Våre egne trær spredde både greiner, furnåler og løv, men hvor kom nøtter, bær, frukt og eggeskall fra?

Våre eiketrær står f. eks. ikke slik at de kan miste nøtter på den steinbelagte gårdsplassen, så noen måtte frakte alt det med ukjent opphav dit.

Så fikk vi se en skjære med en nøtt i munnen, og da gikk sammenhengen opp for oss.

Skjærene bruker steinbelegningen på gårdsplassen til å behandle matvarer som trenger å bli knust eller åpnet før innholdet kan fortæres.

Kråkefugler er intelligente - og lærenemme. 

De lærer av erfaring.

Og skjæra er trolig den gløggeste. 

 

Den skjønner f.eks. at det er seg selv den ser, når den ser seg i speilet.

At den bruker "verktøy" er derfor ikke i seg selv en overraskelse.

Men at den skulle bruke vår steinbelagte gårdsplass som ambolt når den vil ha noe knust, er en interessant oppdagelse.