Påskeavlingen av karse er gjerne vintersesongens siste.
Karse sådd på bomull gir et utmerket tilskudd av vitaminer og mineraler i en årstid hvor naturen ellers tar seg en hvil.
Bloggside om hagedyrking. Av en amatør for amatører.
Slik så Parkslireknen ut etter vinteren. Alt fjernes. De tynneste delene blir kompost. De tykkeste er gjerne fulle av vann. Vi klipper dem i passe biter, tørker dem og fyrer med dem.
Vår venn ekornet besøker oss rett som det er, men er stadig sky - og alene.
Som vi har skrevet før, trodde vi en stund at ekornet var blitt mer tillitsfullt og fortrolig med oss. Men nei.
Det utfører gjerne halsbrekkende turnøvelser rett utenfor kjøkkenvinduet for å få tak i den uthengte maten, men setter seg stadig med baken til når den fortærer det den har fått tak i.
Bildene blir der etter.
Er vi ute, holder den god avstand.
Endelig - nå når vinteren i praksis er over - har den fått et vakkert gråskjær i pelsen.
Tidligere i vinter, da vernefargen kunne hatt en funksjon, var den brun som en nøtt.
Som vi tidligere har fortalt, dukket hakkespetten plutselig opp og var to.
Fuglene flyver ellers i flokk som Benny Andersen har skrevet og Poul Dissing synger.
Og rådyrene er både to og tre og flere sammen.
Men ekornet er alltid alene.
Hvorfor det, mon tro?
Har den ingen make?
Vi hadde jo håpet at den skulle formere seg slik at nye generasjoner kunne overta etter hvert.
Agapanthusplantene nyter årets første møte med sol og frisk luft.
Krukkene med Agapanthus har tilbrakt vinteren i et mørkt rom innendørs.
For om mulig å regulere en eventuell blomstring, har vi ikke tatt fram alle på én gang, men latt det gå to-tre uker i mellom.
Som bildet viser, er de på dette tidspunktet kommet ulikt langt. Så får vi se hvordan det slår ut når plantene har fått mer tid på seg, og har fått nyte etterlengtet sol og frisk luft.
Vi skrev "eventuell blomstring".
Disse plantene har blomstret rikt, selv etter at de et år ble stående ute - riktig nok plantet i jord og ikke i krukke - men i fjor tok de seg en pause. Alle som én.
Hagelitteraturen sier at plantene skal stå "trangt" i potta, men kanskje prøver vi i år å dele den som er kommet kortest. Hvis vi får den ut av potta.
Det er ikke bare-bare. Rotklumpen sitter som støpt, og noen jord å pirke ut, er ikke å se. Alt er røtter.
Knuse krukka vil vi nødig gjøre.
Så vi får se.
Foreløpig nøyer vi oss med å flytte plantene ut i sol og luft når forholdene ligger til rette for det.
Forhåpentlig vil de takke for hjelpen med sedvanlig rik blomstring i år.