Ikke flere bilder?

Må jeg legge ned denne bloggen?
Dens eksistens er nemlig truet - av bloggverten.
Nedenfor har jeg forsøkt å redegjøre for hva som foregår.

Historie
Den 17. juni 2008 åpnet jeg denne bloggen.
Bloggstedet, som var gratis, ble drevet av nettverten Blogger - som i praksis er Google, har jeg senere forstått.
Siden den gang har jeg lagt ut 532 innlegg på denne bloggen. De fleste av dem illustrert med ett eller flere bilder.

Drøbak og Sarpsborg 
Året før hadde jeg åpnet hagebloggen, hadde jeg opprettet en Drøbak-blogg med navnet DrøbakNotater, hos samme bloggvert.
Og et halvt år etter at jeg åpnet hagebloggen, lagde jeg bloggen SarpsborgNotater - også den hos den samme bloggverten.
På bloggen DrøbakNotater - som har nettadressen http://drobaknotater.blogspot.no - har jeg lagt ut 1119 innlegg og på SarpsborgNotater - som har adressen http://sarpsborgnotater.blogspot.no - har jeg offentliggjort 470 innlegg.
På begge bloggene har de fleste innleggene - som på hagebloggen - vært illustrert. Hundrevis av bilder er offentliggjort og ligger tilgjengelige på de tre bloggene.
Så langt, så vel.

Frogn Arbeiderparti
Arbeiderpartiet i Frogn - som er navnet på kommunen der Drøbak er sentrum - feiret 100-årsjubileum i 2009. Jeg skrev partilagets historie som ble utgitt som bok.
Det var imidlertid langt mer interessant historisk materiale enn det var plass til i boka.
Både det materialet som ble trykt og utgitt, og det øvrige, ble lagt ut på bloggen http://frognarbeiderpartinotater.blogspot.no under tittelen "Frogn Arbeiderparti 1909-2009".
Også denne bloggen inneholder mange illustrasjoner.

Google krangler
Jeg legger ut denne oversikten og oppsummeringen fordi jeg stadig oftere har fått problemer med å betjene disse fire bloggene.
Bloggverten har f.eks. endret bloggformat og innstillinger slik at man er blitt avhengig av å installere programvaren Google Chrome for å kunne redigere og betjene bloggene.
Google Chrome er et nettverktøy som ikke fungerer slik det skal. I ethvert fall ikke hos meg.
Det er saktegående, og det stopper opp slik at man må søke om igjen og om igjen.
Og man må vente. Og vente.
Ofte må man starte PC'en på ny for å kunne fullføre det arbeidet man er i gang med.
Å legge ut et nytt innlegg tar ofte både to og tre ganger så lang tid som tidligere.
Det sier seg selv at dette tærer på arbeidskapasiteten og på lysten til å gi seg i kast med nye oppgaver.

Ikke flere bilder?
I dag har Google - som altså er den egentlige bloggverten - laget et nytt problem.
Google hevder at jeg har brukt opp den begrensede bildelagringskapasiteten som jeg disponerer.
Jeg får ikke legge ut flere bilder på noen av de fire bloggene uten at jeg kjøper ekstra lagringsplass.
Da jeg opprettet bloggene mine, ble jeg tilbudt gratis bloggsite og ikke gjort kjent med noen kapasitetsbegrensninger når det gjelder tekst eller bilder.
Ikke har jeg hørt eller lest om noe slikt siden heller - før i dag.
Jeg har en sterk mistanke om at dette med å betale for utvidet kapasitet, er noe som er kommet til under veis.
Noen har endret spillereglene mens spillet pågår.
Først lokker man folk til å opprette gratis blogg.
Deretter snikinnfører man betalingsordninger.

Usikker framtid
Jeg liker ikke å bli lurt - eller manipulert.
Jeg er derfor usikker på om jeg kommer til å kjøpe utvidet kapasitet.
Jeg er i det hele tatt usikker på hva jeg kommer til å måtte gjøre med disse fire bloggene framover.
Så langt det er opp til meg, blir de ikke slettet.
Det jeg skrev, det skrev jeg, for å sitere Luther.
Kanskje fortsetter jeg å legge ut tekst uten bilder. I alle fall på et par av dem.
Hyppigheten vil nok imidlertid bli påvirket av at ikke alt lenger fungerer som forutsatt.
På blogger må man uttrykke seg kortfattet, og bilder forteller mer enn mange ord.
Og: Hva er en hageblogg uten bilder?
Kan man i det hele tenke en slik tanke?
Uten bilder blir bloggen en annen. - både for bloggeren og - ikke minst - for leserne.

Google gjemmer seg
Hvis noen tenker at jeg vel kan ta dette opp med Google, skal de vite at nettgiganten Google som lever av nettet, paradoksalt nok, har gjort seg utilgjengelige på nett.
Man kan skrive til dem, men får vite at de ikke kan svare, men at alle synspunkter og erfaringer vil komme til nytte som grunnlag for endringer og fornyelser.
Altså bare løst uforpliktende prat!
Ingen dialog!
Der står saken nå.
Vegen videre framover kjenner jeg ikke - ennå.
Er du spent på utfallet, får du ta en tur innom bloggene mine fra tid til annen for å se hva som skjer.
Foreløpig kan jeg bare beklage.

Ikke noe vakkert syn

Foto: Kow d.e. 17102012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Det er ikke hyggelig å sette seg på en stol som ser sånn ut. Spesielt ikke hvis man har "finklærne" på. Men hvordan bli kvitt de gjenstridige flekkene?

De hvite plastmøblene våre er ikke lenger hvite.
De har fått flekker som det er umulig å fjerne.

Forsøkt holdt rene
De hvite plastmøblene våre er ikke av ny dato.
De har tjent oss i mange år.
Når de har holdt så lenge som de har, og sett noenlunde presentable ut inntil nå, er det fordi vi har anstrengt oss for å holde dem rene.
Før de er satt inn om høsten, er de vasket med diverse såper og skuremidler.
Noen ganger mer - og noen ganger mindre - vellykket.
De har også et par ganger i tidligere år fått en omgang med bilpolish.

Ingen ting hjelper
Den sommeren vi nå har lagt bak oss, har vært våtere enn vanlig.
Og lufta antakelig mer skitten.
Det bærer plastmøblene preg av.
De har pådratt seg stygge, dyptgående flekker og skjolder som ikke lar seg fjerne.
Noen rengjøringsmidler skal i følge produsenter og forhandlere være spesielt godt egnet til å holde plastmøbler rene.
Det er et budskap du skal ta med en klype salt.
Jeg har i alle fall ikke funnet noe middel som holder hva det lover.

Turtle Wax
"Turtle Wax Plast Møbel Rens" er - i følge opplysningene på emballasjen - "Et meget effektivt rengjøringsmiddel for alle plastmøbler" som "Tar bort den inngrodde skitten som ikke lar seg fjerne med vanlig såpe og vann".
På våre stoler kom Turtle Wax til kort.
Vi sprayet på, lot midlet virke og vasket over med svamp som foreskrevet, men flekkene satt like godt.
Vi gjentok behandlingen flere ganger, uten at stolene ble verken renere eller penere.
Investeringen i "Turtle Wax Plast Møbel Rens" var penger rett ut av vinduet.
Alle forsøk på å komme i kontakt med Turtle Wax i inn- og utland har mislykkes.

JIF skurekrem
Produsenten Lilleborg lover på etiketten at "JIF skurekrem fjerner vanskelige flekker på kjøkken, baderom og resten av huset inkludert hagemøbler og griller".
At JIF skurekrem gjør porselensvasken, badekaret og flisene i dusjen skinnende rene, kan jeg bekrefte.
Flekkene på hagemøblene fikk JIF imidlertid ikke bukt med.
Vi kunne ikke en gang se at vi hadde prøvd.

Stålull eller Klorin

Lilleborg svarte på henvendelse og foreslo å prøve med Svint stålull kombinert med JIF skurekrem - alternativt med Klorin.

Disse rådene skal jeg følge.

Nå er imidlertid møblene vasket så godt det har latt seg gjøre, og stablet bort.

Før de settes ut til våren skal vi prøve å få dem rene med såvel JIF og stålull som med Klorin.

Klorin har vi riktignok prøvd før, uten særlig hell, men vi skal prøve igjen.

Stålull skal vi også prøve - selv om det gjør overflaten ru og dermed mer mottakelig for ytre påvirkninger.

Verre enn de er, kan de tre plaststolene og bordet neppe bli.

Klarer vi å få bukt med flekkene skal vi la høre fra oss. 

Men for å ha det sagt: Vi er ikke optimistiske.

Blomstrende kaprifolium

Foto: Kow d.e. 05112012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

At det er november har gått kaprifoliumplanta hus forbi. Den blomstrer ufortrødent.

November er i praksis en vintermåned.

Selv her hos oss ved fjordkanten.

Det har kaprifoliumplanta på vestveggen ikke fått med seg.

Ubeskjedent og uforsiktig stikker den seg fram gjennom den tette "veggen" av avblomstret gullklematis og gleder oss med grønne blader og friske røde blomster.

Hyggelig med litt blomsterprakt nå når naturen ellers er gått til hvile.

Ble ikke modne

Foto: Kow d.e. 05112012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Slett ikke alle bjørnebærene rakk å bli modne. Vi får håpe at fuglene får glede av dem.

Vi har høstet mange liter bjørnebær i hagen denne høsten.
De fleste er blitt til syltetøy som vi har frosset ned.
Slik sikrer vi oss tilgang på vitaminer i den mørke og kalde årstiden.

Kompott
Noen har vi forøvrig kokt grøt eller kompott av.
Personlig er jeg sparsom med sukkeret.
Bjørnebærkompott med kunstig søtningsstoff og lettmelk tilsatt en ørliten "dasj" fløte, er godt.
Forhåpentlig er det også sunt.

Ble ikke modne
Men ikke alle bærene rakk å bli modne før regnet og kulda stanset modningsprosessen.
En god del henger igjen.
Som kart.
Dem har vi verken glede eller nytte av.
Men kanskje vil fuglene kunne ha glede av dem?
Sidensvansene - som fortsatt er her - har så vidt jeg har sett, latt dem henge i fred.
De foretrekker mispel og berberis.
Men kanskje vil noen standfugler la seg friste når kulda kommer og snøen dekker bakken slik at det blir vanskeligere å få tak i mat.
Vi håper det.
Slik at de fine - men umodne - bærene ikke går til spille.

Morsom Oxalis

Foto: Kow d.e. 17102012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Oxalis triangularis er en morsom og interessant stueplante.

Blomstene er små og søte, men uanselige. Det er bladverket som er dekorativt og interessant.

Av en tante med grønne fingre har vi fått en plante vi aldri har sett før.
Den har små, søte, men uanselige blomster, men bladverket er dekorativt.
Dessuten er det interessant, for om kvelden "lukker" bladene seg.
Dvs.: De folder seg sammen.
Om morgenen folder de seg ut igjen.
Da vi fikk den, var den nylig delt.
Den hadde derfor kun fire-fem bladstilker og blad.
Den vokste imidlertid villig, og det varte ikke lenge før den var frodig og dekorativ.
Men hva heter den?
Vi søkte på "Spør en biolog", og der fikk vi hjelp.
Oxalis triangularis er navnet.
I følge Wikipedia skal de ha mye lys - gjerne direkte sollys - men litt kjølig romtemperatur, helst ikke over 15 grader.
De tåler høyere temperatur, men går da lettere i hviletilstand og får et noe "slitent" eller "trøtt" utseende.
Det kan bekreftes.
Da vi fyrte litt hardt i kjellerstua der planta stod, begynte den å henge, og noen av bladene visnet selv om den fikk vann.
For mye vann skal den forresten ikke ha.
Jordoverflaten bør - fortsatt i følge Wikipedia - få tørke mellom vanningene.
Voksne, ikke helt unge planter, bør kuttes helt tilbake med 3 til 5 års mellomrom.
Nedskjæringen kan skje i hvileperioden eller tidlig på sommeren.
Unge planter derimot skjæres tilbake hvert år inntil de er fullt utvokst.
Etter som vår plante nylig er delt og omplantet, må vi altså fram med saksa når hvileperioden er inntruffet.
Når det skjer, og hvordan det kommer til syne, er vi spent på.
Foreløpig vokser den og er fin å se på, selv om lysforholdene ikke lenger er de beste.

Endelig er sidensvansene her

Foto: Kow d.e. 05112012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Bærene på bulkemispelbuskene henger innbydende og klare for sidensvansene. Noen frostnetter har bærene hatt. Om fuglene kan fråtse i dem uten å bli beruset, er usikkert. Men sidensvansene er ikke avholdsfugler. Det har de vist før.

Sidensvansene kommer i store mengder. Her har noen slått seg ned i en bjørk i naboskapet mens de tar en pause i spisingen. Bildet er tatt fra stua gjennom stuevinduet.

Sidensvansene er usedvanlig sky og vanskelige å komme inn på.  Denne modige krabaten ble sittende igjen da alle de andre tok til vingene fordi jeg nærmet meg med kameraet.

Sidensvansene sviktet oss ikke i år heller.
De siste par dagene har vi hatt besøk av noen få som kanskje har vært ute på speiding.
Rapportene de har levert, har sannsynligvis vært positive, for i dag besøkte de oss i store flokker.

Noen hit og noen dit
Jeg skriver flokker i flertall for det ser ut som om de opptrer i grupper.
Når de blir skremt f. eks., flyr noen til de to høye bjørkene i nabohagene vest for oss, mens i alle fall én flokk flyr østover og slår seg ned i en av bjørkene eller ospetrærne ved lekeplassen.
Om det er de samme fuglene som flyr til samme sted hver gang, kan jeg ikke avgjøre.
Men det synes klart at de velger å spre seg.
Kanskje sprer de risikoen på den måten.
At det er en tilfeldighet, tviler jeg på.
Lite foregår på måfå i dyreverdenen.
Det er nok overleverte kunnskaper i form av instinkt som styrer.

Erfaringsoverføring
Det hender en og annen gang at sidensvansene ikke kommer - eller at vi ikke ser dem.
Men stort sett kommer de hver høst - i store flokker.
Hvordan vet de at de at det kan lønne seg å komme hit fordi det er mat å finne her?
Kommer de fordi de leter etter mat der ruta deres går?
Eller legger de ruta over områder hvor de vet at det er mat å finne?
Og hvordan vet de i så tilfelle det?
Fugler lever ikke lenge.
Det er begrenset hvor mye de kan vite av egen erfaring.
Hvordan overføres eventuelt erfaringene fra generasjon til generasjon?

Begivenhet
At sidensvansene gjester oss, er en liten begivenhet i vår familie.
Vi gleder oss like mye over det hver gang.
Det er en opplevelse som gjør inntrykk på øyet - og på øret.
Når fuglene kommer for å slå seg ned, eller letter, utgjør de et mektig syn og etterlater et godt hørbart hørselsinntrykk.
Både fordi de er mange, og fordi de opptrer så koordinert.
Alle letter f. eks. på en gang, men ingen kolliderer med hverandre.
Alle ser ut til å kjenne sin plass i flokken og vite hva de skal gjøre.
Og i hvilken retning de skal fly for å kunne søke sikkerhet.
Det er et lite under av logistikk.

Bulkemispel
Hos oss er det særlig bærene på de ulike mispelbuskene som sidensvansene tar for seg av.
Mest bær er det på bulkemispelen - dvs. cotoneaster bullatus.
Disse buskene har vi ikke plantet.
Det er forøvrig ikke lovlig å omsette bulkemispel i Norge.
De er vel egentlig ikke formelt svartelistet, men etter som de kan bidra til å spre den problematiske sykdommen pærebrann som ødelegger frukttrær , er de uønsket.
Våre bulkemispelbusker er kommet av seg "sjøl" - hvilket trolig vil si at det er fuglene som har har brakt dem til vår hage.
Om frøene spres som del av fuglenes avføring, eller om fuglene bærer med seg bær som de mister på bakken, vet jeg ikke.
Uansett er sannsynligheten stor for at sidensvansene nå bidrar til å spre frø og planter videre ut.

Frø på avveie
Cotoneaster bullatus er meget spirevillig.
Hvert år fjerner jeg mange ti-talls nye planter som dukker opp i bed, mellom busker og på plenen.
Plantene på plenen tar jeg med gressklipperen.
De øvrige må jeg luke opp for hånd.
I tillegg til at de er meget spirevillige og gror på nær sagt, alle slags underlag, har de et usedvanlig godt rotfeste.
Det har ikke vært meldt om pærebrann i vår nærhet.
Foreløpig har bulkemispelbuskene derfor fått stå.
De er dekorative.
Jeg liker de uryddige greinene, de fine høstfargene og de overdådige mengdene av saftige røde bær som sidensvansene årvisst kommer for å spise seg mette på før de fortsetter sin reise til vinteroppholdsstedet.
Men kommer det melding om pærebrann, går bulkemisplene i bakken.
Spredning av sykdommer, vil vi nødig bidra til.
Da må sidensvansene heller finne annen mat.
Men blir de vakre fuglene borte, vil vi savne dem.
Det er det ingen tvil om.