Høstlige stjerner i hagen

Foto: Kow d.e. 250908 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Høstastersen er på sitt vakreste nå. Denne står i staudebedet og er omlag 1,5 meter på det høyeste, mens en av samme slaget som står i "rosebedet" ved veggen, ikke strekker seg til mer enn omtrent 1 meter. Denne sorten kommer med de første blomstrene i slutten av august og øker på til den står i fullt flor fra midten av september.

Her er en mer kortvokst, blåfarget utgave som blomstrer seinere. Mens naboene som bildet viser, har tatt høsten, lar astersen de blå stjernene skinne i høstsola.

Aster betyr stjerne.
Og det kan man godt forstå.
Ut over høsten er astersen full av små, stjerneliknende blomster som nyter de siste strålene av høstsol og hilser oss friske og fine når vi kommer ut om morgenen for å se hvordan det står til.
Astersen gir ikke opp for lave nattetemperaturer. Den tåler en kuldenatt eller to. Bare gradestokken ikke synker for lavt.
Vi har et par sorter.
En høy, rosa som kanskje er en virginiasters (Áster nóvi-bélgii), eller en beslektet hybrid, eller muligens en kleimeasters (Aster novae-angliae).
Og så har vi en lavere blå som vi heller ikke er sikker på navnet på. Fargen og høyden kan tyde på at det er en frikartasters (Aster x fricartii) eller kanskje en bergasters (Aster amellus).
Men det kan også være en hybrid, selvfølgelig.
Norsk planteleksikon forteller at aster er en slekt med over 500 arter, så mulighetene for å ta feil er mange.
Hagelitteraturen sier at asters skal ha mye sol og foreslår at de omplantes etter et par år.
Det har ikke vi vært flinke til, men fordi vi har latt plantene stå med frøkapslene på, har de tatt affære selv og sørget for fornyelsen og foryngelsen ved å så seg på steder hvor de får slike vekstvilkår som de foretrekker.
Arbeidsbesparende og praktisk.