Sommerfuglbusken har klart seg

Foto: Kow d.e. 050509 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Buddleiaen har overlevd en hard vinter og kommer bra selv om jordsmonnet er galt og plasseringen tvilsom.

Vinteren var hard.

Først var det barfrost. Deretter kom snøen i store mengder.

Vi har en liten sommerfuglbusk (buddleia davidi, formodentlig "Ile de France") eller høstfivrelsbusk som den kalles på rotekte norsk.

I vår hage er den tre somre gammel.

Først stod den og sturte og lurte på om den skulle like seg der den var kommet. Så i fjor hadde den tydeligvis bestemt seg for å gjøre det beste ut av det. Den vokste og den blomstret da sensommeren og høsten kom.

Prosjektet virket lovende, og vi fryktet at den tunge snøen kunne komme til å sette en stopper for den positive utviklingen. Ja, at den beint fram skulle sette den litt skjøre planta med den gebrekklige greinene tilbake til utgangspunktet.

Men nei. Etter hvert som snøen forsvant, dukket fivreldbusken fram like hel, uten synlig brekkasje, og ny tilvekst er så avgjort i gang.

Enda jordsmonnet ikke er det beste. Det bør være lett, næringsrikt og godt drenert med høy PH-verdi, og vokseplassen må være godt beskyttet mot kulde og vind, fastslår "Alt om hagen" og "Norsk Hageleksikon" er enig.

Godt drenert er det. Hvordan PH-verdien er, vet vi ikke, men jorda er avgjort ikke lett. Den er tvert i mot tung leire med et topplag av plenjord, og busken står på plenen riktignok litt gjemt bak noen weigela og spirea, men tross alt med luftig utsikt over Oslofjorden.

Ingen ting er, som sagt, skadet i løpet av vinteren. Trolig burde vi likevel skåret den noe tilbake for å få en tettere og frodigere buske, men det får vi tenke litt på. Kanskje bør den få utvikle seg på egne vilkår nok en sesong, før vi blander oss inn i naturens gang.

Trolig blir det sånn. Dessuten har vi sansen for det individuelle, ustyrlige og ikke altfor friserte og uniformerte. Når det gjelder busker og vekster i hagen, vel å merke.