Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Tekst til bildene: Bjørnebærbuskene har båret usedvanlig rikelig i år. Både de med og de uten torner.
Klikk på bildene for å se større versjon
Tekst til bildene: Bjørnebærbuskene har båret usedvanlig rikelig i år. Både de med og de uten torner.
Vi har i flere år hatt stor glede av bjørnebærene våre. Det har vært mange, og de har vært søte og gode. Når de har fått henge lenge nok.
I år har imidlertid mengden og smaken overgått alle forventninger.
Både de uten torner - som ble kjøpt i sin tid - og de med torner - som familiens "gartner" har odlet fram fra rotskudd - bærer fram store, myke, svartglinsende - og ikke minst velsmakende - bjørnebær.
Vi har syltet. Vi har gitt bort til barn og barnebarn. Vi har frosset ned hele bær. Og enda modnes det stadig nye som vi kan plukke inn, eller nyte på stedet.
Hver morgen - hvis det ikke regner "tollekniver" - henter "gartneren" morgenavisene og går en tur gjennom hagen før han går inn og leser.
Da blir det gjerne lange stopp ved bjørnebærene hvor de som er ferdig utviklede og står i fare for å falle av, blir spist.
Det er en udelt nytelse, og det er sunt.
Vi har imidlertid et problem, som vi har nevnt tidligere.
En del av bærene på den ene av buskene med svært uvennlige tagger og torner, vokser slik at vi må tråkke i staduebedet for å få tak i dem.
Det har vi ikke gjort ennå, men nå må det nok skje, for bærene der inne i krattet over staudebedet er nå så mange og store, og tydelig saftige og fristende, at vi ikke kan ta sjansen på at de skal falle av og bli til snilemat i stedet for å være til nytte og glede for oss og familien.
Så da får vi bare tråkke ut i det.
Staudene visner jo snart.
Likevel, vi liker det ikke, men det må altså til.
Bjørnebærene kan vi ikke ofre.
4 kommentarer:
Bjørnebær er nydelig, og jeg får hvert år en god porsjon både til spising og frys. I år er det også mye bær her, men - de er dessverre vassne og uten smak. Været får ta skylden.
Det overrasker meg at våre bær er så smakfulle etter den meget våte sommeren. Men de er - uforklarlig nok - vel så gode som tidligere. Også de som står i skyggen. Men de bruker litt lengre tid på å bli helt modne.
Tror det har med sommeren som har vart, jeg har aldri hatt så mye bær som iår heller, enkelte år har ikke et eneste bjørnebær rukket å modne. Himla godt å kunne frosse av det svarte gullet, så hva gjør et par halvvissne stauder da?
Jeg antar at du har rett, Mia. Ute i naturen velger vel bjørnebær seg egentlig "tørre" og skrinne voksesteder. I alle fall har de gjort det der hvor jeg har funnet dem her omkring. Men det virker som om det fuktige og relativt kjølige været har fremmet så vel mengden som modningen.
Skal vi få glede av dem, får vi nå "ofre" staudene og få de vanskeligst tilgjengelige bærene i hus.
Legg inn en kommentar