Foto: Kow d.e. ©Klikk på bildet for å se større versjon
Marie Camilla og dua.
Bloggeren Petunia har satt i gang en ordtak-stafett - eller sitatstafett som hun kaller det. Man skal sitere et ordtak og illustrere det, samt sende stafettpinnen videre. Klikk på lenken og se nærmere opplysninger om reglene.
Jeg har fått stafettpinnen fra Mia.
Og sender den videre til smgj og linnemi.
Due
Vi har en due. En slik som tryllekunstnere bruker til å gjøre ”trikk” med. Jeg tror den riktige betegnelsen er ”latterdue”.
Egentlig hadde vi to.
Sønnen vår fikk dem da han var 16 år gammel. I morgen fyller han 46.
Den ene dua døde etter om lag tjue års tid, men den andre lever. Og er nå altså 30 år gammel
Duene har vært populære hos barnebarna.
De har vært med på å leke – eller vært interesserte tilskuere til - både det ene og det andre som barnebarna har drevet med.
Den gjenlevende dua får besøk så snart de mindre barnebarna er kommet i hus.
Også de voksne barnebarna tar seg gjerne en tur inn på arbeidsrommet for å hilse på en gammel kamerat der den sitter i buråpningen og holder bloggeren med selskap.
En fugl i handa
Spesiell stas er det å holde dua.
Selv om det nok også føles som litt skummelt er det tydelig at en fugl i handa er bedre enn 10 på taket. Eller på foringsstedene utendørs.
For selv om både barnebarna og jeg er mer enn alminnelig opptatt av småfuglene, har dua en spesiell posisjon som ikke er til å rikke.
Den er en personlighet. En kamerat og et familiemedlem.
I natt ble vi besteforeldre til en liten gutt. Det er barnebarn nummer ni.
Det skal bli spennende å se om dua lever så lenge at også han kan oppleve den og bære den med seg som et av sine barndomsminner.
4 kommentarer:
Fyrst gratulerer så mykje med nytt barnebarn, det er alltid kjekt med nye familiemedlemmer og barnebarn har jo ein heilt spesiell status hos besteforeldra.
Ei due på 30 år må då være ein sjeldan fugl vil eg tru.
Då eg var smågut tilbragte vi kvar sommar ei veke hos mine besteforeldrer der min morfar hadde mange slags dyr deriblandt duer av ymse slag - dog aldri latterduer det eg kan hugse.
Sjølv har eg hatt hobbyhøns i snart 15 år og er veldig glad i dei.
Kjempebra innlegg! Dette er jo et av de mest velkjente ordtakene, men du har jo illustrert det så herlig!
Helt utrolig at duene er 30 år gamle! Det tror jeg ikke det er mange som tenker på når de skaffer seg dyr, at dyr kan bli så gamle.
Vi tenker jo gjerne på hund og katt som blir 10 - 15 år.
Vi fikk oss marsvin før jul og det var minstemann i familien på 11 år som er den heldige eieren. Hadde noen spurt meg om levealder for et marsvin, så ville jeg ha svart ca 5år med godt stell.
Men de kan faktisk bli 10 år og eldre enn det! Da minstemann fikk vite det, utbrøt han: - Da kan jeg jo ta han med meg når jeg flytter hjemmefra!!
Hehe!
Duer virker som koselige fugler og når jeg ser hvor tam en tryllekunster kan få dem, så er det ikke rart at barnebarna liker dem og leker med dem.
Marsvin er faktisk også et veldig koselig dyr å ha. Mor i huset (altså jeg) er helt frelst og til tross for at vi har både hund og katter, så har Luke (som i Luke Skywalker) fått en meget høy stjerne!
Tusen takk for ditt stafettbidrag og for at du sender stafettpinnen videre.
Gratulerar bestefar!!
Jag visste att papegoyor kan bli gamla men har aldrig tänkt på att kanske andra fåglar kan det också. 30 år, en imponerande ålder! Det måste vara gott sällskap med allt latter när man bloggar, men att hålla i den är jag inte så säker på om jag tordas..men det ser ju inte ut som om den lilla jäntan är rädd så det går kanske bra..
Takk,hajal. Ja, barnebarn har en helt spesiell status hos oss. Vi er litt "tussete" sånn.
Petunia: Isrosene på den ene bloggen din er fantastiske.
Mia: Takk for gratulasjonen. P.g.a. svineinfluensafaren får vi ikke besøke mor og barn på sykehuset, så vi må vente til han kommer hjem før vi kan hilse på ham og ønske ham velkommen til verden.
Om dua: Ja, alderen er høy. Og ekspeditørene i zoo-forretninger aner ikke hvor gammel en slik due kan bli. Så vi er spent på hvor lenge den holder ut.
Våre egne barn hadde i tur og orden både akvariefisk, undulater, hamstre, marsvin, hund - og til slutt altså duene - da de var små. Vi vet derfor av erfaring hvor knyttet man kan bli til slike umælende skapninger.
Dua vår ler ikke så mye, men jeg mener at den kan snakke. Fra tid til annen lager den lyder som bare kan tolkes som "Pappa'n min". Merkelig nok er ikke alle de andre enige med meg i det.
Legg inn en kommentar