Forsythiakvistene blomstrer villig og sjenerøst, men står ikke lenge.
Neida, det er ikke de buskene som står utendørs, som blomstrer.
Men de kvistene vi har tatt inn.
Å "framskynde" våren ved å ta inn kvister til "driving", er en vane jeg har med meg fra mitt barndomshjem.
Faren min var slik jeg er blitt.
Han tok inn kvister av forsythia, eple og bjørk hver vår så lenge jeg var gutt og bodde hjemme.
Jeg syntes at det var hyggelig - og spennende.
Et lite naturens under, så å si.
Kirsebær hadde vi aldri i min barndoms hage.
Det har derimot min kone og jeg.
Så når jeg bare kan komme meg ut på plenen til kirsebærtreet uten å få støvlene fulle av snø, skal også det treet få en sjanse til å glede oss med blomster og blader.
Blir det bare bladverk - og det har vel hendt - tar vi det til etterretning.
Ingen stor skade skjedd.
Men det er morsomt å lykkes.
Dessuten setter man ekstra pris på blomstene nå når de er sjeldne.
Og vakre er de.
2 kommentarer:
Så nydelig forsythia! Jeg har også en i hagen, men har ikke tatt inn kvister ennå. Akkurat som for deg er dette en tradisjon jeg har tatt med meg hjemmefra - vi hadde nesten alltid kvister inne på vinteren med forsythia, björk eller gåsunger når jeg vokste opp. Deilig med litt "forsmak" av vår!
Javisst, Nora, gåsunger - eller "pusekatter" som vi kalte de sølvgrå med brune skjell - tok vi også inn. Dem glemte jeg i farten. Det finnes et tre med vakre "pusekatter" rett nedenfor her. Jeg får ta noen kvister til driving, men passe på at treet ikke blir ribbet. Det har god gjenvekst, så det går nok bra.
Legg inn en kommentar