Foto: Kow d.e. 03042010 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Bokfinken endte sitt liv på vår veranda.
Denne gangen endte det ikke bra. Dessverre.
Bokfinken, Friugilla coelebs, fløy med et smell i glasset på vår verandadør.
Jeg fikk berget den unna kattene som vanker på verandaen.
Men livet stod ikke til å redde.
Den døde på et håndkle i en isboks i vår "kjellerstue".
Fargene tyder på at det var en hunfugl. Beskjeden fargedrakt, men med tydelig hvite vingebånd
Tynn og sped var den.
Kanskje den nettopp var kommet tilbake til Norge og Drøbak etter en strabasiøs og utmattende tur fra Middelshavsområdet eller andre europeiske land med mildere vinterklima enn hos oss.
Eller kanskje har den tilbragt vinteren i Norge og overlevd en av de tøffeste vintersesongene i vårt land på lange tider.
For så meningsløst å navigere feil og ende livet ved å fly rett i vindusglasset på vår veranda.
De minste barnebarna har fått ta den i øyesyn.
De synes synd på den vesle, vakre fuglen som ikke fikk leve videre.
Og lærer litt om livet - og døden.
4 kommentarer:
Uff da, så trist. Fin var den og! Jeg husker når jeg var ungen, da sørget jeg når fuglene fløy på vinduet og døde. Hadde til og med begravelse med salmesang. Ha en fin dag!
Begravelse ville fortalt barnebarna noe om livets forgjengelighet og naturens kretsløp, men dessverre dekker snøen ennå bakken og under er det tele. Jeg ser på hagebloggen din at naturen hos deg har tatt lange steg nærmere vår og sommer, enn naturen her har gjort. Ha det godt!
uffda.
Fin fugl, trist slutt.
Men du, det er en bokfink-hanne, ikke hunne. Jeg fikk faktisk i dag et spørsmål på om jeg var sikker på at jeg hadde identifisert rett bokfink på min egen blogg, så jeg spurte på fugleforumet, og da spurte jeg også i farten om din fugl, og svaret er at du har altså en hanne.
http://www.fugleforum.no//index.php?showtopic=630&view=findpost&p=1231
Her er det begynt å bli bart, og tælan har gått inntil husveggen. Krysser fingrene for at du får mer vår snart du også!
Hei, Anne. Takk for hjelpen. En hanne var det altså som så tragisk endte sitt liv i vår verandadør. Jeg får hjelpe våren litt med å løsne på snøen idag. Ha det godt.
Legg inn en kommentar