Krokusen titter forsiktig fram og hilser våren i den sørvendte skråningen langs innkjørselen.
Staudebedet langs den andre siden av innkjørselen er fortsatt dekket av snø.
I overkant av bildet ligger snøen jeg har måkt fra innkjørselen i løpet av vinteren fortsatt hard og dyp. På plenen nedenfor er det naturens eget deponi vi ser.
Akkurat nå har vi både vinter og vår i hagen.
Plenene er fortsatt dekket av snø.
Og der vi har anbragt den snøen vi har måkt bort fra innkjørselen og gårdsplassen i vinter, ligger snøen både dyp og hard.
Kjøkkenhagen er også fortsatt dekket av snø.
Men i den sørvendte skråningen på oversiden av innkjørselen har våren meldt sin ankomst.
Overmodige gule hestehov og blå krokus har uforsiktig stukket hodene fram.
Ikke slik å forstå at jeg tror frosten vil ta dem, men det finnes andre fiender og farer. På fire bein.
Rådyrene pleier å ta krokusen så fort den kommer - og så sant de kan komme til.
Men bank i bordet!
Årets første krokus i vår hage har nå stått urørt og gledet oss i flere dager. Selv om rådyrene er på sine daglige besøk for å sjekke om noe spiselig er dukket fram.
I dag får jeg ta en tur ut med jernriva og snøskuffa og hjelpe våren litt på veg.
Det trenger den.
Selv tar den livet med altfor stor ro og forsømmer jobben sin.
Nå har vi hatt snø lenge nok.
Nå bør den bli til vann og gjøre litt nytte for seg.
Der den ligger i hardpakkede fonner er den bare til bry og i vegen for min våryre trang til å komme i gang med høyst påkrevde aktiviteter i hagen.
I overkant av bildet ligger snøen jeg har måkt fra innkjørselen i løpet av vinteren fortsatt hard og dyp. På plenen nedenfor er det naturens eget deponi vi ser.
Akkurat nå har vi både vinter og vår i hagen.
Plenene er fortsatt dekket av snø.
Og der vi har anbragt den snøen vi har måkt bort fra innkjørselen og gårdsplassen i vinter, ligger snøen både dyp og hard.
Kjøkkenhagen er også fortsatt dekket av snø.
Men i den sørvendte skråningen på oversiden av innkjørselen har våren meldt sin ankomst.
Overmodige gule hestehov og blå krokus har uforsiktig stukket hodene fram.
Ikke slik å forstå at jeg tror frosten vil ta dem, men det finnes andre fiender og farer. På fire bein.
Rådyrene pleier å ta krokusen så fort den kommer - og så sant de kan komme til.
Men bank i bordet!
Årets første krokus i vår hage har nå stått urørt og gledet oss i flere dager. Selv om rådyrene er på sine daglige besøk for å sjekke om noe spiselig er dukket fram.
I dag får jeg ta en tur ut med jernriva og snøskuffa og hjelpe våren litt på veg.
Det trenger den.
Selv tar den livet med altfor stor ro og forsømmer jobben sin.
Nå har vi hatt snø lenge nok.
Nå bør den bli til vann og gjøre litt nytte for seg.
Der den ligger i hardpakkede fonner er den bare til bry og i vegen for min våryre trang til å komme i gang med høyst påkrevde aktiviteter i hagen.
2 kommentarer:
Ska vara enig i att våren försummet jobben sin i det sista. Ett våryrt trang lider vi av allesammen, så gott skrevet. Får bara hoppas att du hinner njuta dina krokusar innan dom blir till middag, men man måste ju ursäkta rådjuren, dom är helt oemotståliga så här års.
Låt rådjuren leva, sier Evert Taube i Äglamark, og jeg er for så vidt enig i det. Men ikke av mine planter! Synd at ikke foring i skogen holder flere av dem borte fra hagene.
Legg inn en kommentar