Foto: Kow d.e. 24052011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Møblene på verandaen er stuvet bort i hjørnet og slått sammen og lagt på gulvet for å unngå at de tas av vinden etter at "rottingstolen" til venstre blåste ned av verandaen og ut på terassen.
Natterstid måtte jeg ut og redde de lette plastmøblene. Stolene ble båret inn og bordet snudd på hodet.
"Vinden rider høyt på sky", sang trubaduren Jens Gundersen, men jammen blåser det så det merkes her nede på bakken også.
Da jeg seint i går kveld så på "Lewis" på TV, smalt det krafting på hverandaen like utenfor der jeg satt.
Vinden hadde tatt tak i en av "rotting"-stolene som stod der, og slengt den mot veggen og rekkverket før den fant åpningen og kastet stolen ut på terassen der den stanset mot utepeisen.
Da var det bare å la krim være krim og komme seg ut i regnet, få stolen på plass igjen og redde resten av møblene - og plastbakkene med planter - fra en like ublid skjebne.
For vinden viser ingen nåde når den er i det hjørnet.
Etter at jeg hadde lagt meg, kom jeg i tanker om at jeg har utemøbler som er enda lettere enn dem på verandaen.
Da var det bare å kle på seg igjen, og gå ut i regnet nok en gang for å berge de hvite, lette plastmøblene ved inngangen.
Fikk vinden leke med dem, ville de ikke bare kunne bli slått i stykker, men også ødelegge rododendronbuskene med de 40-talls bristeferdige knoppene som snart skal bli blomster og glede oss med sin ynde - og prakt.
De dyvåte stolene ble båret dryppende gjennom gangen og inn på vaskerommet, mens bordet ble snudd på hodet og tynget ned av parasollfoten og en pyntestein som var for hånden.
Så kunne hus- og hageeieren krype til køys igjen.
Urolig for hvordan de nyutplantede pelargoniene, lobeliane og eføyplantene - som jeg i overdreven optimisme og tro på sommeren, hadde satt i urnene ved inngangen - ville tåle de voldsomme vindkastene og regnet som pisket mot sørveggen, falt jeg omsider i søvn.
I morges var jeg spent.
Midt i vår utsikt mot sjøen står en stor furu.
Kanskje vinden ....?
Men nei da.
Furua har motstått stormkastene.
Den står på plass.
Fjellstøtt.
2 kommentarer:
Jepp. Det har blåst (og blåser) fortatt ganske friskt. I hvert fall til her å være.
I går ble vi såvidt ferdig med leveggen vår. Jeg kan fortelle at det var en heller luftig opplevelse. Ikke lett å få ting i vater når selv plankene blåser bort. ;)
Sant nok, Kristine. For å få tak i komposten, skrudde jeg den ene kompostbingen delvis fra hverandre. Vinden har demontert resten. Dvs. det som kompostmassen ikke holdt på plass.
Legg inn en kommentar