Nedbeitet pelargonium

Foto: Kow d.e. 10072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Det blomstrer bare på den ene siden. Det har sin naturlige forklaring.

Pelargoniene som flankerer krakken på utsiktsstedet på den øverste plenen, er like gamle.
De ble dessuten plantet samtidig i de pottene hvor de nå står - og satt ut ved siden av krakken samtidig.
Lysforholdene er også tilnærmet like.
Jeg ble derfor litt overrasket da den ene begynte å blomstre mens den andre ikke viste tegn til blomstring.
Ved nærmere ettersyn fant vi forklaringen.
Samtlige blomsterknopper med unntak av en som gjemte seg i bladverket, var beitet ned.
Bare "stubbene" av blomsterstilkene stod igjen.
Ergerlig selvfølgelig.
Hvorfor de glupske firbeinte har nøyd seg med å spise blomstene på den ene planta, men latt den andre stå fullstendig urørt, kan man undre seg over.
Hadde de regnet med å komme tilbake og nyte resten ved en senere anledning?
Egentlig har gartneren seg selv å takke for det inntrufne.
Fordi rådyrene har vært tilbakeholdne og latt vekster som de vanligvis beiter av, stå i fred denne våren og sommeren, har han ventet med å legge ut avskrekkingsmidlet "revira".
Som koster skjorta. Nærmere bestemt 350 kroner for to liter.
Og derfor ikke kan brukes kritikkløst og i "onödan".
"Overdosér ikke!" står det på pakka.
Det har vi ikke gjort.
Men nå er noen kuler av stoffet lagt i blomsterurnene på den øverste plenen.
Så får vi håpe at de firbeinte tar skrekken og går andre steder for å finne føde.
Det er mye skog rundt her.
Der må det da være godt om mat.
Bedre mat enn bitter pelargonium.
Ville vi tro.