Snileår?

Foto: Kow d.e. 11062011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Gir mild vinter mange sniler? Da kan vi begynne å grue oss.

Vi har hatt en mild vinter.
Det vil gi mange sniler, hevder de som mener å vite sånt.
Trolig har de rett.

Mildt og lite tele
Heldigvis har det vært lite snø.
I alle fall på våre kanter.
Den beskjedne kulda som vi har hatt, har derfor trolig trukket ned i jordlaget.
Kuldeperiodene har imidlertid vært relativt korte, og tallet på minusgrader ikke overveldende, så virkningen har kanskje vært beskjeden.
Dyp og langvarig tele har vi ikke hatt.
Mye tyder derfor på at de snilene som har gravd seg ned for å overvintre, har hatt relativt gode kår.
Det kan nok - som ekspertene sier - føre til at tallet på sniler som tror at hagen vår er et matfat for dem, blir relativt stort i år.

Brunskogsnilene verst
Det er mange slags sniler som beiter på plantene i hagen.
Ingen bør undervurderes.
Ganske små - og litt større - grå gjør mer ugagn enn de fleste av oss tenker på.
Spesielt på nye spirer og skudd.
Også de dekorative som vandrer rundt med ulike hus på ryggen, gjør innhogg i vegatasjonen.
Åkersniler, skogsniler og boasniler er heller ikke uskyldige.
Men verst er nok brunskogsnilene - som ikke er noe kjært barn, men likevel har mange navn.
Denne brune, glupske storspiseren ble tidligere kalt "iberiaskogsnile".
Navnet passer imidlertid ikke lenger fordi forskerne nå har funnet ut at den ikke kommer fra Spania likevel, men er innvandret fra Frankrike

Drepe
Jeg liker ikke å ta livet av dyrene i hagen - verken de store eller de små.
Men snilene anretter så stor skade, at det må til.
Jeg har utstyrt meg med Ferramol.
Etter som snilene etter å ha spist giften skal grave seg i jorda og dø, er det vanskelig å fastslå virkningen.
Jeg sverger derfor til mekanisk avretting - i tillegg.
Den gir synlige resultater.
Jeg går på jakt med den den gamle kjøkkensaksa som er avsett til slik bruk, og klipper alle synlige sniler i to.
"Kadaverne" lar jeg ligge - eller jeg samler dem i små hauger i blomsterbedet.
Når artsfrendene kommer for å spise restene, klipper jeg dem også.

Kommunene svikter
På enkelte steder i Frogn kommune hvor jeg bor, opptrer brunskogsnilene i meget stort antall.
På gangstier og gang- og sykkelveger hvor jeg går tur, er det tusener av dem.
I flere andre kommuner er det likedan.
Snilene har en del naturlige fiender som fugler, pinnsvin, biller og frosk, men det disse predatorene tar, monner ikke.
Fødselsoverskuddet overgår i stort monn avgangen.
Kommunene burde derfor engasjere seg i bekjempelsen - f. eks. ved å la ungdomsskolene arrangere dager med snilejakt før skolene tar sommerferie.
Det ville begrense antall sniler som legger egg om høsten.
Hver snile legger, etter sigende, flere hundre egg, og antallet avkom som vokser opp, er stort.
Desimering av antallet vil derfor ha stor innvirkning på populasjonen.

Altetende?
Snilene spiser trolig ikke alle slags planter, men "prøv-å-unngå-disse-plantene-metoden" bør du ikke stole på.
Det heter seg at snilene f. eks. ikke spiser begonia, pelargonium, fuksia og flittiglise, men det gjør de.
Jeg har flere ganger tatt dem på "fersk gjerning".
At de bare var på uskyldig besøk på plantene, har jeg liten tro på, men det kan godt være at snilene bare spiser disse plantene på bestemte stadier i plantenes livssyklus - at de f.eks. kun spiser ferske skudd.
Du bør derfor ikke forsøke å styre unna problemene ved satse på planter fra "ikke-liker-listene" Det eneste som gir akseptable resultater er utryddelse - eller i alle fall radikal desimering av bestanden.
Men denne bekjempelsen vil nok ta tid sålenge kommunene vender det døve øret til, og tydeligvis akter å vente med å engasjere seg til skadene er uopprettelige.
Foreløpig får vi private hageiere bekjempe ondet så godt vi kan.
Forhåpentlig våkner kommunene etter hvert.