Foto: Kow d.e. 290608 ©Pelargonium har fått stå i fred for snilene. Hittil. La oss håpe at det varer.
I år har vi satset på Pelargonium. Fordi det er fine planter og blomster, men mest på grunn av snilene.
Tagetes og Georginer - eller Jørginer som man sa der jeg opprinnelig kommer fra - har vi måttet slutte med. De ble spist. Og bidro til å holde snilene store, livskraftige og produktive. Hvite Margeritter har vi heller ikke i år. Derimot spanske. De ser ut til å få stå i fred.
Men altså Pelargonium. Som vi har avlet selv. De to på bildet laget vi i fjor. I år har vi laget bortimot 20 stykker ved hjelp av stiklinger fra disse to og et par andre av fjorårets avling. Og de nye av året trives tydeligvis, for de er frodige. Noen står i potter, men de fleste er plantet ut i blomsterbedene. Enkelte blomstrer for fult, mens andre står i knopp.
Noen formerte vi med stiklinger i fjor høst, andre i løpet av vinteren og og et par-tre i februar mars. Alle satte rot. Nå blomstrer de i tur og orden.
Å få til Pelargonium er lett. Man må bare ikke ha stiklingene for lenge i vann. Da kan stilkene råtne. Et døgn klarer seg. Så settes de i jord. De trenger ikke dekke av plastposer eller annet fiksfakseri. Bare jevn vanning til de har slått rot og fått noen nye skudd. Deretter kan de godt "tørke" litt mellom vanningene. Men ikke tørke ut, selvfølgelig. Hold øye med bladverket. Det sier i fra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar