Foto: Kow d.e. 030608 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Spirea i juni. Plantene var på veg til dumpa for hageavfall, men ble reddet i siste liten.
Da vi etablerte hagene i området på begynnelsen av 80-tallet, hentet vi planter litt her og der. En av naboene kjente en som hadde spadd opp en spireahekk for å kvitte seg med den. Disse plantene hentet han.
Men plantene ble liggende en stund før naboen fikk brukt dem, og han bestemte at de skulle kjøres avgårde for å bli destruert til kompostmasse.
Heldigvis fikk jeg se dem.
Naboen sa at jeg gjerne måtte ta dem, men de var nok døde eller så godt som døde. Trolig ville de aldri spire mer.
Det tente konkurranseinnstinktet i meg. Selv om plantene var inntørkede og ikke viste tegn til liv, klipte jeg dem ned til omlag 10 cm høyde, stusset røttene og satte dem et par døgn i vann.
Deretter plantet jeg dem i godt gjennomvannede hull.
Og underet lot ikke vente på seg. Plantene våknet til liv - alle som en. De første par årene bar de få blomster, men så skjenket de oss et praktfullt blomsterflor. Og det har de fortsatt med år etter år - i mer enn 20 år.
Hvilken sort det dreier seg om, vet jeg ikke. Blomstene og vekstformen framgår av bildet. Skuddene har brun løs bark, og tørre kvister blir sprø og knekker lett. Arten har en tendens til å tørke ut fra bunnen og oppover slik at bare grentoppene bærer blader og blomster, men dette har våre planter ikke vært plaget av.
Det kan skyldes at vi har brukt en del tid og arbeid på å tynne ut ved nederste del av plantene for å få inn lys og luft og plass til nye skudd.
2 kommentarer:
Tror det er Gent spirea...
Kanskje. Men er ikke Gent-spirea mer lik Brudespirea, bare med et par-tre uker senere blomstringstid?
De avbildede plantene skiller seg fra Brudespirea ved at veden er brunere og mer porøs og ved at de visner fra bunnen av, bare får blader ytterst i grentoppene og må beskjæres hardt og ofte for å få nye stammer/greiner fra røttene.
Legg inn en kommentar