Foto: Kow d.e. 150609 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Hagelupin er en vakker plante så lenge den blomstrer. Er du rask med å klippe den ned etter blomstring, remonterer den. Gjerne et par ganger.
Hagelupin (lupinus polyphyllus) er en sterkt undervurdert plante. Synes jeg.
Trolig har jeg ikke så mange meningsfeller.
Særlig etter at vegmyndighetene sørget for at vegkantene er overfulle av dem, er lupinene baktalt, uglesett og gjenstand for direkte forfølgelse.
Få dem vekk, heter det. Før de fortrenger alt som er genuint norsk.
Hva nå det måtte være.
Lupinene er en del av min barndom.
I mine foreldres hage var det trær og prydbusker, tradisjonsbærende norske stauder, masse sommerblomster som min far sådde inne i hjemmesnekrede trekasser, tynnet, priklet og plantet ut - og lupiner.
For meg er lupiner barndom og gode opplevelser.
Det er de rosa og blå jeg er vant med, men i demonstrasjonsbeddene på universitetet i Ås, har sett lupiner i fantastiske farger. Farger som bekrefter at lipinus er noe langt mer enn et ugras ved vegens kant.
Plantene på Ås er trolig Russel-hybrider, men det er en gjetning for undervisningsinstitusjonen er ikke flink til å skilte for å orientere det interesserte publikum.
Råd om jordsmonn, voksested osv. for lupiner, kan man etter min erfaring bare glemme. Lupiner vokser over alt. Også der hvor de i følge faglitteraturen ikke skulle trives.
Lupiner kan bli utsatt for virussykdommer eller meldugg, men får de kaste frøene før det syke bladverket blir fjernet, vokser det gjerne opp en eller flere friske planter på bedre egnete steder.
Slik ordner plantene selv opp i problemene.
Vil man unngå å sitte igjen med "bare" lupiner i hagen, fjerner man frøkapslene før de får sådd seg.
De dør ikke ut av den grunn.
Det er alltid nok frøkapsler som du ikke får fjernet.
Ta mitt ord på det.
3 kommentarer:
Jeg har sans for Lupiner. Veldig fine å plukke og sette i vase.
Hører med til sommeren og jeg har flere i hagen min.
Jo takk, jeg plantet en her på eiendommen for snart 15 år siden, og den fortrenger det meste i vår blomstereng. Den tar over og er besluttet utryddet av husets menn. De går på med ljå så fort det er mulig og har hønene til å "ta seg av resten". Jeg har hørt at lupiner skal være toårige, så min taktikk er å plukke dem med en gang jeg ser blomsten og sette i bøtter ved inngangen. De er da fine, skal innrømme det.
Vi får holde sammen vi som har sans for lupiner, Vivi. Det er ikke mange av oss.
Uff, da Mari Anne, jeg føler meg nesten skyldig som har skrevet pent om noe mange ser som en pest og en plage. Jeg har vel likevel en vag anelsene om at "største skylda den har nå hønene" - for å vri litt på Prøysen - "som ikke plukker hvert enda frø". Lykke til med arbeidet for en lupinfri blomstereng.
Legg inn en kommentar