Nå må sidensvansene komme

Foto: Kow d.e. 171009 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Begge bilder: Bærene på cotoneaster-buskene og -trærne henger fristende og venter på å bli spist av glupske sidensvanser.

Vi har flere slags mispel - dvs. cotoneaster - i hagen. Både horizontalis og diverse buskformede. Også busker som er så store at de mest er for trær å regne.

Akkurat nå er de fulle - ja, noen av dem overfulle - av bær. Mest røde, men også svarte. De svarte ser ut til å være de saftigste.

Cotoneasterbærene er populære hos sidensvansene. Noen år har de tømt buskene for bær i løpet av et par dager.

Men så er de også mange. Det "drønner" i lufta når flokken kommer, eller letter.

Det er et fantastisk syn. Både den enkelte vakre fuglen med den flotte hodebekledningen, og den mektige flokken. Individet og kollektivet.

Men nå må fuglene komme. Før altfor mange av bærene havner på bakken.

Der vil vi nødig ha dem, for de har en eventyrlig spireevne, og om våren kan det være små, nye planter tett i tett.

Både i åpen jord og på plenen under bulkemispelen. For det er den som formerer seg mest grasat.

Vi har aldri sådd eller plantet bulkemispel. Til oss er den kommet luftvegen.

I dag har vi fire "busker" som hver har mange kraftige stammer, og som vokser både 3-4 meter og mer i været. Heldigvis har vi en langskaftet saks som gjør det mulig å temme toppveksten. Men det er en jobb. Som må gjentas minst et par ganger i løpet av vekstsesongen.

Nå står altså disse misplene - og flere andre og lavere utgaver - fulle av bær og venter på sidensvansene.

I fjor var fuglene her 22. oktober.

Vi håper at de er i rute, og tar seg av overskuddet.

Ikke for det: Bærene er meget dekorative der de henger, men når de havner på bakken - og det gjør de jo - blir de altså lett en plage.

Derfor ser vi fram til at de små, bevingede, glupske - men akk så sky - plukkerne skal komme og rydde opp.

Og at de denne gangen lar seg fotografere.

Det har vi aldri klart å få til hittil.