Rips og andre hagebær

Foto: Kow d.e. 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Så mye rips har vi aldri fått på de to buskene våre tidligere.

Her på Askim Frukt- og Bærpresseri leverer vi - og veldig mange andre hageeiere på østlandet - hagebær til leiepressing.

T.v.: Det ser ikke så voldsomt ut på avstand, men bærene var mange og satt tett.

T.h.: Nettet har nok sørget for at flere bær kom på vekta og færre i fuglemagene.

I fjor bar kirsebærtreet over all måte. I år er det ripsbuskenes tur. Tidligere år har de to buskene som står litt for mørkt og tett, båret 12 - 13 kilo til sammen.
I år var avlingen om trent dobbelt så stor.
21 kilo veide den ripsen vi leverte på bærpresseriet på Askim. Dessuten holdt vi av vel én kilo som vi har frosset ned. Og så har "gartneren" forsynt seg godt rett fra buskene når han hver morgen har vært på snilejakt.
Det var så mye at det tok to personer omlag en hel dag å plukke.

Sukker

Nå er ripsene altså plukket og kjørt til Askim. Som kunne levere fullsukret saft av årets produksjon.

Saft med redusert sukkerinnhold var det verre med. Det er liten etterspørsel, så vi produserer mindre, sa dama i luka. Litt skulle de imidlertid lage, og da skulle vi komme i betraktning.

Så får vi se.

Solbær

Solbær har vi ikke levert i år. Dem var det så lite av.

Et par-tre liter har vi renset og frosset ned for å kunne lage syltetøy av utover vinteren. Og en liter - eller vel så det - har "gartneren" kokt syltetøy av allerede.

P.g.a. diabetes unngår han sukker, og satser på kunstig søtstoff. Men minst mulig.

Færrest mulig kalorier, lavest mulig blodsukker og mest mulig vitaminer og antioksidanter er målet.

Stikkelsbær

"Gule" og røde stikkelsbær ble det også i overkant av 3 kilo av.

Det er dårlig plass i fryseren, men et par kilo vil vi forsøke å fryse. Resten koker vi syltetøy av straks.

Noe beholder vi kjøleskapet, men noe fryser vi. Et lite glass syltetøy tar mindre plass enn en pose eller en plastboks med bær.

Bjørnebær

Nå venter vi på bjørnebærene. De er bare nådd å bli grønne kart. Noen ikke det en gang. Men de rekker vel å modne, får vi håpe. Gode er de. Og sunne.

Jo, mørkere farge, desto større innhold av antioksidanter har vi lært. Og bjørnebærene er mørke.

Bjørnebær bærer på fjorårets "stammer" heter det. Det er vanskelig å se klart hvordan ting henger sammen inne i klungeret, men de som ikke har torner - og som vi derfor har et mer vennskalig forhold til - bærer da granngivelig på de "stammene" som har erstattet de vi klipte bort.

Bærer buskene - både med med og de uten torner - slik blomster- og kartmengden lover, vil det bli nesten like mye som i fjor.

Og fjoråret var et superår.

Svartsurbær

Svartsurbær - eller aronia - blir det imidlertid ingen ting av i år.

I fjor kokte "gartneren" en velsmakende styrkedrikk som han drakk et drammeglass av hver dag mens vinteren var på det mørkeste.

Og bærrestene lagde han syltetøy av. Slik gikk ingen av de velgjørende virkestoffene til spille.

Men i år blir det verken styrkedrikk eller syltetøy.

Vi får stole på at vår daglige dose av tran og Sanasol holder basiller og andre uhumskheter borte.